Jens Harald Bratlie

Jens Harald Bratlie står i fremste rekke blant norske pianister. Han har en omfattende utøvende karrière med tallrike konserter i Norge og internasjonalt. Han er professor ved Norges musikkhøgskole og var rektor i perioden 1999–2002.

Jens Harald Bratlie vokste opp på Lofthus i Oslo hvor han fra femårsalderen fikk pianoundervisning av Ester Skogsrud. Fra han var åtte til han var 16 mottok han undervisning av Hans Solum og debuterte som hans elev i Universitetets aula i Oslo i 1965. Årene hos Solum var svært lærerike og la grunnlaget for hans videre karrière. I forbindelse med 50-årsjubileet som musiker uttrykker Bratlie det slik: «Han lærte meg å øve – ikke bare hvordan, men også hvorfor. Det var mitt første steg mot å forstå sammenhengen mellom kropp, armer, fingre og musikk.»

Fra 1966 til 1968 studerte Bratlie ved Conservatoire Supérieur i Paris hvor Vlado Perlemuter var hans lærer. I 1969 vant han konservatoriets 1. pris. I en kort periode studerte han hos Ilona Kabos i London. På 1970-tallet høstet Bratlie av Robert Rieflings rike erfaring som utøver og pedagog. 

I 1971 tok Bratlie mellomfag i musikk og fransk ved Universitetet i Oslo. 

Jens Harald Bratlie har en omfattende konsertvirksomhet å vise til. Internasjonalt debuterte han med solokonserter i Stockholm og København i 1969. Utover tallrike solokonserter i Norge og i utlandet har han vært solist med orkestre i Norge og øvrige Norden, i USA, Frankrike, Østerrike, Polen og Litauen. I 1972 turnerte han i daværende Sovjetunionen og på 70- og 80-tallet gjennomførte han flere soloturneer i USA. I 1973 var han solist med Musikselskabets Harmoniens Orkester på turne i Tyskland og Belgia, i 1979 til Moskva og Leningrad og i 1995 i Spania. I 1974 turnerte han som solist med Filharmonisk Selskaps Orkester i USA, i 1984 i England og i 1985 i Tyskland og Sveits.

Bratlie er aktiv som kammermusiker. Han har vært medlem av Oslo Trio siden starten i 1974, sammen med Stig Nilsson og Aage Kvalbein, et samarbeid som han selv uttrykker som «en sann kilde til utvikling og inspirasjon». 

Bratlie ble ansatt som amanuensis i klaver ved Norges musikkhøgskole i 1973, ble førsteamanuensis i 1981 og professor i 1994. Han er en ettertraktet lærer og har hatt mange av de yngre pianistene som studenter, blant andre Håvard Gimse og Tor Espen Aspaas. 

Hans interesse for nytenkning innen klaverundervisningen har blant annet gitt seg utslag i prosjektet «Gruppeundervisning – selvstendighet og gjensidighet», som et delprosjekt i regi av Centre of Excellence in Music Performance Education ved Musikkhøgskolen 2014–18. Bratlies prosjekt går i stor grad ut på at studentene skal veilede hverandre – med læreren som observatør. 

• 1. pris ved musikkonservatoriet i Paris 1967
• Rieflingprisen 1969
• Griegprisen 1972
• Kritikerprisen 1973/74
• Spellemannprisen med Oslo Trio 1979
• Spellemannprisen 1986 i klassen Klassisk musikk/samtidsmusikk  (sammen med Arve Tellefsen, Eva Knardahl og Aage Kvalbein for Grieg sonater for fiolin/klaver og cello/klaver)
• Oslo Trio vant priser ved kammermusikkfestivaler i München og Helsingfors 1976