De forente arabiske emiraters utenrikspolitikk

De forente arabiske emirater (FAE) har ført en utenrikspolitikk som søkte bredt samarbeid, regionalt og internasjonalt – med sikkerhet for Golfregionen som hovedprioritet. Dagen etter selvstendigheten, 2. desember 1971, ble det inngått en vennskapsavtale med Storbritannia. 6. desember sluttet landet seg til Arabiske liga, og 9. desember ble det tatt opp som medlem av FN. Av bilaterale forbindelser har særlig forholdet til Iran og Saudi-Arabia stått i en særstilling, idet Iran forut for selvstendigheten okkuperte tre små øyer i Persiabukta, og grensen mellom Abu Dhabi og Saudi-Arabia ble avklart først i 1974 – og diplomatiske forbindelser med FAE opprettet. Emiratene etablerte forbindelser med Sovjetunionen i 1985.

De enkelte sjeikdømmene har i noen utstrekning ulike interesser og forbindelser, og under krigen mellom Irak og Iran søkte Dubai og Sharjah å opprettholde sitt nære økonomiske samkvem med Iran samtidig som Abu Dhabi ga økonomisk støtte til Irak. Dubai valgte også å stå utenfor OPEC, i motsetning til Abu Dhabi – før hele føderasjonen senere sluttet seg til kartellet.

Tre regionale hendelser innvirket særlig på landets utenrikspolitiske situasjon det første tiåret; først Oktoberkrigen i 1973, deretter revolusjonen i Iran i 1979 og den første Golfkrigen i 1980.

FAE deltok i oljeblokaden av Vesten, og landet for første gang trukket inn i Midtøsten-konflikten – og Palestina-spørsmålet; landet ble deretter en forsvarer av palestinernes kamp. Således deltok FAE også i fordømmelsen av Camp David-avtalen og Egypts påfølgende fredsavtale med Israel i 1979. FAE sluttet opp om Madrid-konferansen i 1991 og den påfølgende fredsprosessen.

FAE hadde etablert et godt forhold til Sjahen av Iran, og revolusjonen skapte usikkerhet i de andre monarkiene ved Persiabukta, blant annet med frykt for spredning av radikal islamisme; også i FAE er det en betydelig sjiabefolkning. Emiratene anerkjente likevel snart det nye regimet. Ikke desto mindre støttet FAE Irak i krigen med Iran (1980–88), samtidig som landet – sammen med Oman – opprettholdt forbindelsen med Iran.

Påskyndet av Golfkrigen ble Gulf Cooperation Council (Golfrådet, GCC) i 1981 etablert som en sikkerhetspolitisk og militær mekanisme, med FAE som en av grunnleggerne. I 1991 styrket landet forbindelsene med Oman gjennom opprettelsen av en felles komité.

Den neste store hendelse som påvirket landet i vesentlig større grad var Iraks invasjon av Kuwait høsten 1990, som ble sterkt fordømt av de enkelte stater i regionen så vel som av GCC. Selv om FAE hadde ført en politikk for å holde Golfområdet uten av den kalde krigens stormaktspolitikk, ble landet nå en støttespiller for alliert styrkeoppbygging for å beskytte Saudi-Arabia – og selv selv – og for å frigjøre Kuwait. FAE var i 1990–91 blant de land som tidlig sluttet seg til den flernasjonale militære styrken som gjennomførte først Operation Desert Shield, deretter Operation Desert Storm. Landet stilte blant annet sine militære anlegg til disposisjon, inklusive havnen Jebel Ali, som også ble landbase for det norske kystvaktfartøyet KV Andenes, som deltok i begge operasjonene. Militære styrker fra FAE, både land- og luftstridskrefter, bidro samordnet med andre medlemsland i GCC. Landstyrker fra Emiratene var blant de første som gikk inn i det frigjorte Kuwait. Da Irak forflyttet militære styrker til grensen mot Kuwait i 1994 sendte FAE bakkestyrker til Kuwait. Emiratene tok til orde for å heve den internasjonale blokaden av Irak, og gjenopprettet diplomatiske forbindelser i 2000.

FAE inngikk en forsvarsavtale med USA i 1994 og med Frankrike i 1995. Den siste ble utvidet i 2008, og Frankrike opprettet en militærbase i Abu Dhabi i 2009. Gjennom disse forbindelsene er FAE ett av få land utenfor NATO som har fått kjøpe de mest avanserte våpensystemer fra Vesten. FAE har nære politiske og økonomiske forbindelser også med asiatiske land, framfor alt Pakistan og India.

På 1990-tallet var FAE ett av tre land, sammen med Pakistan og Saudi-Arabia, som anerkjente Taliban-regimet i Afghanistan – før forbindelsene ble brutt som følge av terroranslagene mot mål i USA 11. september 2001. FAE bidro deretter til de flernasjonale ISAF-styrkene i Afghanistan fra 2003 – og kom i kamp med Taliban-enheter. Mens andre Gulfstater motsatte seg den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, stilte FAE sine baser til USAs disposisjon; USA hadde etablert flere militære anlegg i landet i kjølvannet av Golfkrigen i 1991. USA brukte også al-Dhafra-basen i Abu Dhabi til operasjoner i kampen mot terror på Afrikas horn.

FAE har bidratt militært til flere fredsoperasjoner, blant annet med å sende soldater til den arabiske styrken i Libanon i 1977, og til den flernasjonale styrken Somalia i 1993, deretter til FN-operasjoner i Rwanda og Mosambik. Landet bidro også under krigen på Balkan, først med å fly sårede ut av Bosnia, deretter ved å sende styrker til beskyttelse av det muslimske Kosovo. FAE stilte også styrker under den allierte Operation Unified Protector i Libya i 2011, under Den arabiske våren. Under demokratiopprøret i Bahrain i 2011 bidro FAE med en kontingent på rundt 500 polititjenestemenn i en GCC-styrke som ble satt inn for å slå ned opprøret.

Emiratene har også bidratt diplomatisk, som mekler, blant annet mellom Egypt og Libya i 1974, og i forsøk på å finne en løsning mellom Irak og Kuwait i 1991. I 2003 forsøkte landet å finne en løsning for å forhindre USAs invasjon av Irak, og skal ha tilbudt Saddam Hussein og hans familie opphold i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.