FAE førte tradisjonelt, i de første tiårene etter selvstendigheten i 1971, en utenrikspolitikk med vekt på bredt samarbeid, regionalt og internasjonalt – og med felles sikkerhet i Golfregionen og på Den arabiske halvøy som hovedprioritet. Samarbeidspolitikken har hatt to hovedretninger: Mellom landene i regionen, og mest av alt Saudi-Arabia, og med Vesten, framfor alt Storbritannia, og etter hvert, USA.
Allerede dagen etter selvstendigheten, 2. desember 1971, ble det inngått en vennskapsavtale med Storbritannia, som i halvannet hundreår hadde garantert for sjeikdømmenes sikkerhet. Parallelt søkte føderasjonen bred internasjonal tilknytning. 6. desember sluttet landet seg til Arabiske liga, og 9. desember ble det tatt opp som medlem av FN.
Av bilaterale forbindelser i regionen preget forholdet særlig til Iran og Saudi-Arabia utenrikspolitikken, både på slutten av 1900-åra og på 2000-tallet. Forut for selvstendigheten okkuperte Iran tre små øyer i Persiabukta, mens grensen mellom Abu Dhabi og Saudi-Arabia ble avklart først i 1974.
De enkelte sjeikdømmene har i noen utstrekning ulike interesser og forbindelser, og under krigen mellom Irak og Iran søkte Dubai og Sharjah å opprettholde sitt nære økonomiske samkvem med Iran samtidig som Abu Dhabi ga økonomisk støtte til Irak. Dubai valgte også å stå utenfor OPEC, i motsetning til Abu Dhabi – før hele føderasjonen senere sluttet seg til kartellet.
FAE har ikke diplomatiske forbindelser med Israel, men har hatt en viss diplomatisk kontakt, blant annet gjennom ulike internasjonale organer og prosesser. FAE har blant annet tilrettelagt for samtaler mellom parter i regionale konflikter, der også Israel har deltatt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.