verdens sju underverker

Verdens sju underverker, den klassisk-orientalske verdens 7 mest berømte verker. De representerte de ypperste løsninger på problemer av kunstnerisk, arkitektonisk eller teknisk art. Den eldste listen finnes hos den hellenistiske dikter Antipatros fra Sidon (100-tallet f.Kr.) og omfatter pyramidene i Egypt, Babylons murer, de hengende hager i Babylon, Feidias' Zevsstatue i Olympia, Artemistempelet i Efesos, Mausolos' gravmæle (mausoleet) i Halikarnassos og den kolossale bronsestatuen av solguden Helios (kolossen) på Rhodos. Når nettopp tallet 7 er nevnt, henger dette sammen med antikk tallmagi.

Senere antikke og bysantinske forfattere varierte listen over underverker, og enkelte økte deres antall. Av monumenter som ble tilføyd listene kan nevnes Noas ark, Salomos tempel i Jerusalem, perserkongen Kyros' palass i Ekbatana, Feidias' statue av Athene Parthenos i Athen, fyrtårnet på Faros (Alexandria), Colosseum i Roma og Hagia Sofia i Konstantinopel.

Antikkinteressen under renessansen skapte ny interesse for lister over den antikke verdens underverker, og også forsøk på rekonstruksjoner av disse. I de fleste moderne fremstillinger av oldtidens sju underverker brukes Antipatros fra Sidons liste med Babylons murer utelatt eller slått sammen med de hengende hager og med fyrtårnet på Faros føyd til.

Verdens sju nye underverker

I 1999 lanserte den sveitsiske forretningsmannen Bernard Weber et prosjekt som gikk ut på å kåre sju nye underverker, ettersom oldtidens underverker – unntatt pyramidene – var borte. Kåringen ble gjort i regi av det sveitsiske selskapet New Open World Corporation (NOWC). For å komme i betraktning måtte et monument være laget av mennesker, være i akseptabel fysisk forfatning og være laget før år 2000. Ved utgangen av 2005 var 186 monumenter vurdert, av disse ble 20 nominert til å være med i en avstemning over telefon og Internett. Over 100 mill. stemmer kom inn før fristen 6. juli 2007, og dagen etter (7. juli 2007) ble de sju vinnerne offentliggjort: Den kinesiske mur, ruinbyen Petra i Jordan, den store Kristusstatuen i Rio de Janeiro (O Cristo Redentor), ruinbyen Machu Picchu i Peru, tempelanlegget Chitzen Itza i Mexico, Colosseum i Roma og Taj Mahal i Agra i India. I tillegg kom pyramidene i Egypt, som ikke var med i avstemningen, men som fikk en spesiell status som gjenværende underverk fra oldtiden.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.