Babylons hengende hager

Babylons hengende hager skal, ifølge ett av flere sagn, være anlagt av dronning Semiramis. Denne legendariske dronningen er sannsynligvis den samme som den assyriske dronningen Sammuramat, som var gift med kong Shamshi-Adad 5, som regjerte rundt 823–811 fvt. Forfatteren Berossus (300-tallet fvt.) skriver at hageanlegget ble bygget av Nebukadnesar 2 (omtrent 630–562 fvt.) for hans mediske dronning Amytis, som lengtet tilbake fra de varme slettene til sitt barndoms høyland. Den greske historieskriveren Herodot (400-tallet fvt.), som reiste i Midtøsten på 400-tallet fvt., nevner flere andre praktbygg i Babylon, men ikke de hengende hagene.

Ifølge Strabons (1. århundre fvt.) beskrivelse var anlegget en del av palassområdet og var bygget som en avtrappet pyramide som hvilte på en kvadratisk basis. Sidene skal ha vært rundt 120 meter lange. Hver terrasse var understøttet av skyggefulle søylearkader. Kunstig vanningsanlegg drevet av pumpeverk forsynte hagene med fontener og kaskader og sørget for en frodig vegetasjon. Støttepilarene under terrassene var hule, og fylt med jord for å gi gode vokseforhold for store trær. De hengende hagene er ofte vist til som forbilde for persisk (iransk) hagekunst.

Ingen babylonske kilder nevner byggverket med de hengende hagene, og ingen sikker plassering er funnet. Mange mener derfor at dette opprinnelig er en vakker myte som stammer fra grekernes forestillinger om de praktfulle byene i Mesopotamia, som de selv aldri hadde besøkt.

Men det finnes også en annen forklaring. Allerede på 1990-tallet foreslo assyriologer at hagene ikke lå i Babylon, men i palasset i Ninive, bygget av Sanherib (regjerte rundt 704–681 fvt.). Dette synet er nå blitt vanlig.

• Midtøstens historie

• Dalley, Stephanie: The Mystery of the Hanging Gardens of Babylon: An Elusive World Traced. Oxford 2003.