Colosseum, amfiteater i Roma, sørøst for Forum, nær det antikke Romas sentrum. Det het i oldtiden Amphiteatrum Flavium (det flaviske amfiteater) etter den keiserfamilien som fikk det bygget; først fra 700-tallet ble Colosseum det alminnelige navnet, antagelig etter en kolossalstatue av solguden som sto like ved. Det er verdens største amfiteater og rommet ca. 50 000 tilskuere. Det ble påbegynt av keiser Vespasian etter år 70 evt. og fullført under sønnene Titus og Domitian; en formell innvielse fant sted under Titus i år 80, men den øverste etasjen ble først ferdig under Domitian. I følge en nylig identifisert innskrift ble bygget finansiert med krigsbytte fra den jødiske oppstanden som ble slått ned av Vespasian og Titus. Det er til alle tider blitt betraktet som et av verdens mest imponerende arkitektoniske byggverker og er et mesterverk av romersk byggekunst.

Bygningen er oval med en loddrett yttervegg; lengdeaksen måler 188 m, tverraksen 156 m, den samlede omkrets 524 m og høyden 48,5 m. Eksteriøret er bygget av travertin, i fire etasjer: nederst en buegang med doriske halvsøyler, derover en med joniske, så en med korintiske, og øverst en lukket mur (attika), inndelt av korintiske pilastre. Bak fasaden bæres konstruksjonen av støpte hvelv og hvelvbuer; dette er en av de første gangene krysshvelvet brukes i romersk arkitektur. Tilskuerne kom inn gjennom 80 porter og ble så fordelt ved hjelp av et ytterst sinnrikt trappe- og korridorsystem som ga kontrollert adgang fra hver enkelt bue på gateplanet (de var nummerert) til en bestemt av like mange sektorer i tribunene. De var inndelt både vertikalt og horisontalt, med fire horisontale seksjoner eller rader (maeniana); til disse kom så den nederste og fornemste del, podium, som lå temmelig høyt over arenaen og var forbeholdt senatorene, embetsmennene og vestalinnene. Keiseren hadde sin egen praktlosje, pulvinar. Lenger opp ble de alminnelige tilskuere fordelt etter rang og stand, de fattige øverst. Det kunne spennes seil over tilskuerplassene til vern mot sol og regn; de ble båret av master på konsoller øverst på yttermuren, og ble manøvrert av en avdeling marinesoldater. Den ovale arenaen målte 86×54 m, og under den var det rom og korridorer i to etasjer med dyrebur, lokaler for gladiatorene, lagre for scenerekvisitter osv.; heiseinnretninger brakte burene opp. Like ved lå Ludus Magnus, en gladiatorkaserne med en liten treningsarena, som er delvis utgravd.

Colosseum ble først og fremst brukt til gladiator- og dyrekamper. Innvielseslekene i år 80 varte i 100 dager, og 5000 ville dyr strøk med. De første årene kunne arenaen også settes under vann, slik at rene sjøslag kunne utkjempes der. Dødsdømte forbrytere kunne henrettes ved at de ble kastet for ville dyr som del av lekene; andre steder ble kristne drept slik under forfølgelsene, og det skjedde kanskje også i Colosseum, men der er det ikke sikre belegg for det. Til stor skandale for aristokratiet opptrådte keiser Commodus selv som gladiator og dyrekjemper, på en eneste dag skal han ha drept 100 bjørner.  I år 248 feiret keiser Philippus Arabs Romas 1000-årsfest med store tilstelninger i Colosseum. I 405 ble gladiatorkampene avskaffet, og i år 523 sluttet man også med dyrekampene.

Etter et jordskjelv ble Colosseum restaurert ca. 455, men gjennom middelalderen forfalt det mer og mer. Man trodde at det haddde vært et soltempel, og i en periode ble det brukt i en av de romerske adelsfamilienes festningsanlegg. I renessansen ble en masse byggesten ført bort og brukt ved oppførelsen av nye bygninger som Venezia-, Farnese- og Cancelleria-palassene. Først ca. 1750 stanset pave Benedikt 14. ødeleggelsen og innviet Colosseum til et hellig sted til minne om de kristne martyrer. Paven holder hvert år en stor friluftsmesse ved Colosseum på langfredagsaften. I vår tid har man omtrent kontinuerlig drevet konservering og restaurering av bygningen, og arkeologiske undersøkelser. Fremdeles er Colosseum en av Romas største severdigheter.

  • A. Gabucci (red.): The Colosseum, 2001, isbn 0-89236-648-6 
  • K. Hopkins og M. Beard: The Colosseum, 2005, isbn 978-1-86197-492-1
  • J. Pearson: Arena: The story of the Colosseum, 1973, isbn 0500250383

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. februar 2013 skrev Jon Harald Rydne

I artikkelen om Colosseum står det at kristne led martyrdøden her. Det finnes intet historisk belegg for dette, og blant faghisorikere er det nå allmenn enighet om at dette trolig ikke skjedde.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.