Colosseum

Arenaområdet i Colosseum, slik det nå er bevart. Selve arenaen besto av treplanker bestrødd med sand (arena = sand på latin), som lå på murene i de kompliserte servicelokalene under.
Colosseum i Roma av . CC BY NC SA 3.0

Colosseum. Med 80 buede innganger var det lett adgang for omkring 50 000 tilskuere. I de fire etasjene var det doriske søyler nederst, i midten joniske, så korintiske søyler, øverst korintiske pilastre. Teatret var dekket av et enormt solseil (velarium) som skjermet tilskuerne mot solen. Det ble holdt oppe av stolper på den øverste etasjen.

Colosseum av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Colosseum er et amfiteater i Roma, sørøst for Forum Romanum, nær det antikke Romas sentrum. Det het i oldtiden Amphitheatrum Flavium (det flaviske amfiteater) etter keiserfamilien som fikk det bygget. Først fra 700-tallet ble Colosseum det alminnelige navnet, antagelig etter en kolossalstatue av solguden som sto like ved. Det er verdens største amfiteater og rommet cirka 50 000 tilskuere. Det ble påbegynt av keiser Vespasian etter år 70 evt. og fullført under sønnene Titus og Domitian; en formell innvielse fant sted under Titus i år 80, men den øverste etasjen ble først ferdig under Domitian. Ifølge en nylig identifisert innskrift ble bygget finansiert med krigsbytte fra den jødiske oppstanden som ble slått ned av Vespasian og Titus. Det er til alle tider blitt betraktet som et av verdens mest imponerende arkitektoniske byggverk og er et mesterverk av romersk byggekunst.

Faktaboks

Uttale
colossˈeum
Etymologi
latin ‘det kolossale’
Også kjent som
Italiensk: Colosseo. Latin: Amphitheatrum Flavium

Beskrivelse

Bygningen er oval med en loddrett yttervegg; lengdeaksen måler 188 meter, tverraksen 156 meter, den samlede omkrets 524 meter og høyden er 48,5 meter. Eksteriøret er bygget av travertin i fire etasjer: nederst en buegang med doriske halvsøyler, derover en med joniske, så en med korintiske, og øverst en lukket mur (attika), inndelt av korintiske pilastre. Bak fasaden bæres konstruksjonen av støpte hvelv og hvelvbuer; dette er et av de første eksemplene hvor krysshvelvet brukes i romersk arkitektur. Tilskuerne kom inn gjennom 80 bueåpninger og ble så fordelt ved hjelp av et ytterst sinnrikt trappe- og korridorsystem som ga kontrollert adgang fra hver enkelt bue på gateplanet (de var nummerert) til en bestemt del av like mange sektorer i tribunene. De var inndelt både vertikalt og horisontalt, med fire horisontale seksjoner eller rader (maeniana); til disse kom så den nederste og fornemste del, podium, som lå temmelig høyt over arenaen og var forbeholdt senatorene, embetsmennene og vestalinnene. Keiseren hadde sin egen praktlosje, pulvinar. Lenger opp ble de alminnelige tilskuerne fordelt etter rang og stand, de fattige øverst. Det kunne spennes seil over tilskuerplassene til vern mot sol og regn; de ble båret av master på konsoller øverst på yttermuren, og ble manøvrert av en avdeling marinesoldater. Den ovale arenaen målte 86×54 meter, og under den var det rom og korridorer i to etasjer med dyrebur, lokaler for gladiatorene, lagre for scenerekvisitter og så videre; heiseinnretninger brakte burene opp. Like ved lå Ludus Magnus, en gladiatorkaserne med en liten treningsarena som er delvis utgravd.

Bruk

Colosseum ble først og fremst brukt til gladiator- og dyrekamper. Innvielseslekene i år 80 varte i 100 dager, og 5000 ville dyr strøk med. De første årene kunne arenaen også settes under vann, slik at rene sjøslag kunne utkjempes der. Dødsdømte forbrytere kunne henrettes ved at de ble kastet for ville dyr som del av lekene; andre steder ble kristne drept slik under forfølgelsene. Dette skjedde kanskje også i Colosseum, men det er ikke sikre belegg for det. Til stor skandale for aristokratiet opptrådte keiser Commodus selv som gladiator og dyrekjemper; på en eneste dag skal han ha drept 100 bjørner. I år 248 feiret keiser Philippus Arabs Romas tusenårsfest med store tilstelninger i Colosseum. I 405 ble gladiatorkampene avskaffet, og i år 523 sluttet man også med dyrekampene.

Forfall og bevaring

Etter et jordskjelv ble Colosseum restaurert rundt år 455, men gjennom middelalderen forfalt det mer og mer. Man trodde at det hadde vært et soltempel, og i en periode ble det brukt som en av de romerske adelsfamilienes festningsanlegg. I renessansen ble en masse byggestein ført bort og brukt under oppførelsen av nye bygninger som Venezia-, Farnese- og Cancelleria-palassene. Først rundt 1750 stanset pave Benedikt 14 ødeleggelsene og innviet Colosseum til et hellig sted til minne om de kristne martyrer. Paven holder hvert år en stor friluftsmesse ved Colosseum på langfredagsaften. I vår tid har man omtrent kontinuerlig drevet konservering og restaurering av bygningen, og arkeologiske undersøkelser har blitt utført. Fremdeles er Colosseum blant Romas største severdigheter.

Litteratur

  • Ada Gabucci (redaktør): The Colosseum, 2001
  • Keith Hopkins og Mary Beard: The Colosseum, 2005
  • John Pearson: Arena: The story of the Colosseum, 1973

Kommentarer (1)

skrev Jon Harald Rydne

I artikkelen om Colosseum står det at kristne led martyrdøden her. Det finnes intet historisk belegg for dette, og blant faghisorikere er det nå allmenn enighet om at dette trolig ikke skjedde.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg