Artemis-templet i Efesos

Artemistemplet i Efesos ble regnet som et av verdens sju underverker. Etter at det fra ca. 700 fvt. av var bygget flere tidlige, mindre templer på stedet, ble det oppført et meget stort tempel i jonisk orden etter ca. 560 fvt., med rikelige bidrag fra kong Kroisos (Krøsus) av Lydia. Det var omtrent 59 meter bredt og 105 meter langt, dipteralt (med to konsentriske ytre søylestillinger), og den indre bygningen, cellaen, lå uten tak under åpen himmel. Arkitektene het Chersifron og Metagenes, og var fra Kreta.

Templet ble ødelagt i år 356 fvt., av en brann som ble påsatt av en viss Herostratos, som ønsket å bli berømt på denne måten, men det ble gjenoppbygd siden med omtrent samme dimensjoner og plan. Begge templene hadde relieffdekorasjoner på søylene (svært uvanlig) og i overbygningen. Det siste templet ble ødelagt av heruler/gotere da de invaderte Lilleasia i år 267 evt.

Britiske arkeologer arbeidet med tempelrestene på sent 1800- og tidlig 1900-tall, og fikk med seg en del skulpturmateriale til British Museum. Noe finnes også i et lokalt museum. I senere år har østerrikske arkeologer vært aktive i Efesos; de har også arbeidet med templet, og fått frem viktige nye resultater særlig om de eldste templene. Restene av templet ligger i en vannsyk sump, og det er i dag svært lite å se av det. Søylen på bildet er satt sammen i vår tid av biter fra flere forskjellige søyler.