Babylons gylne murer, bymur rundt oldtidsbyen Babylon, ifølge den romerske historikeren Cassiodor et av verdens sju underverker. Den greske historikeren Herodot  oppgir muren til å være 90 km lang, mens tyske arkeologer har beregnet lengden til ca. 15 km.

Bymuren var dobbel, hadde regelmessig plasserte tårn og 8 porter. Mest berømt er Ishtar-porten. På toppen av muren var det en vei som var bred nok til at to vogner, hver trukket av fire hester, kunne passere hverandre.

De første forsøksvise utgravningene i området ble påbegynt allerede tidlig på 1800-tallet, men ble avsluttet fordi de enorme mengdene med sammenraste bygningsrester lå under flere titalls meter tykke lag med sand.

Utgravningene ble gjenopptatt i 1897, med finansiering fra Det tyske kongelige museum i Berlin og Det tyske orientselskap. Allerede i 1899 klarte arkeologen Robert Koldewey å stadfeste hvor prosesjonsgaten og Ishtar-porten hadde ligget. Store mengder av glassert teglstein ble registrert, renset, nummerert og sendt med båt hele veien til Berlin.

Etter et mangeårig møysommelig restaureringsarbeide, ble den minste av dobbeltportene med sine to tårn og tretti meter av prosesjonsgaten (med mindre avstand mellom sidene enn opprinnelig) gjenreist i Pergamonmuseet og gjort tilgjengelig for publikum i 1930. 

Under Saddam Husseins regime ble Babylon utviklet til å bli et av sentrene for irakisk kulturliv, og det ble laget store rekonstruksjoner av det historiske anlegget med gjenoppbygging av murer og porter.

I 2003, etter Irak-krigen, ble området brukt av amerikanske styrker, blant annet til helikopter-landingsplass. Store områder ble jevnet med jorden og uerstattelige bygningsrester ble ødelagt. I 2005 ble området overlatt til Iraks kulturdepartement, og etter hvert også åpnet for turister. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.