Landsdeler i Norge

Det er vanlig å dele Norge inn i fem landsdeler: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte omtales i fellesskap som Sør-Norge. Landsdelene har ingen formell funksjon i seg selv, men er vanlige grupperinger i statistikk og en del offentlige virksomheter.

Landsdeler i Norge
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vestlandet er et vanlig fellesnavn for landsdelen som består av fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Vestlandet slik definert er på 58 541 kvadratkilometer, noe som utgjør 17,8 prosent av Norges areal, og landsdelen har 1 406 920 innbyggere, 25,6 prosent av landets folketall (2023). Vestlandet er med dette den tredje største av Norges fem landsdeler etter areal og den nest største etter folketall.

I eldre tid hørte også de øvre delene av østlandsdalene (Valdres, Hallingdal, Øvre Telemark) i enkelte administrative sammenhenger, særlig de kirkelige, til Vestlandet. Det samme gjelder Agder, som svarer til landsdelen Sørlandet.

Navnet

Navnet Vestlandet har i dag et noe varierende geografisk innhold, men brukes stort sett om de tre nevnte fylkene som helhet. I noen sammenhenger utelates Nordmøre/Romsdal. Før 1983 var dette tilfelle for bispedømmeinndelingen, der Nordmøre/Romsdal hørte til Nidaros bispedømme, mens Sunnmøre hørte til Bjørgvin bispedømme. Fra 1983 svarer Møre og Romsdal fylke til Møre bispedømme. I enkelte sammenhenger henføres for øvrig hele eller deler av Møre og Romsdal til Midt-Norge.

Tidligere hadde navnet Vestlandet en noe videre avgrensning i sør, og frem til omkring 1900 ble Agder således betraktet som en del av Vestlandet. Eksempler på dette var avisen Vestlandske Tidende, som ble utgitt i Arendal frem til midten av 1970-tallet, og navnet «Vestlandsbanen» på den stambanen som i begynnelsen av 1900-tallet var under planlegging vestover mot Kristiansand og Stavanger.

Etter at Vilhelm Krag i en artikkel i 1902 brukte navnet Sørlandet for å få frem at landsdelen representerer noe særskilt i så vel geografisk som kulturell og språklig forstand i forhold til Vestlandet ellers, fikk dette navnet ganske raskt gjennomslag; først som navn på Sørlandskysten, etter hvert også på de to Agder-fylkene som helhet. Hans synspunkter fikk for eksempel gjennomslag i Illustrert Norsk Konversationsleksikon (1906–1913) der Sørlandet for første gang opptrer som eget oppslagsord i et leksikon. I 1913 vedtok Stortinget for øvrig å endre navnet på den planlagte stambanen fra «Vestlandsbanen» til «Sørlandsbanen».

Natur

Berggrunnen på Vestlandet, slik landsdelen er avgrenset i dag, domineres av bergarter fra den kaledonske foldesonen. Dette utgjør et bredt belte som strekker seg nordøstover fra kysten på strekningen JærenBergen i sørvest til og med Indre Sogn og vestre del av Jotunheimen. I sistnevnte område domineres berggrunnen av den magmatiske, meget harde bergarten gabbro. Sør og sørøst for den kaledonske foldesonen er det grunnfjell med blant annet forekomster av magnetitt og ilmenitt som er utnyttet i bergindustrien, som ved Titania AS i Sokndal i Rogaland.

Nordvest i den kaledonske foldesonen, nordvest for en linje fra Bergensområdet til Lustrafjorden, er også berggrunnen av grunnfjellsalder, men her har den i større grad enn øst for foldesonen vært gjenstand for senere omdanning. Den består derfor for en stor del av metamorfe bergarter som gneis (se artikkelen Gneisregionen). Ellers merkes her forekomster av blant annet eklogitt (fylkesstein i tidligere Sogn og Fjordane fylke) og granatperidotitt, dessuten marmor og olivinstein.

På deler av kyststrekningen mellom Sognefjorden og Nordfjord forekommer for øvrig yngre, devonske sedimenter, først og fremst sandstein og konglomerat.

Først og fremst er Vestlandets topografi og landformer slik de fremstår i dag et resultat av den norske landblokkens sterke heving i tertiær tid og den senere erosjonen i denne, særlig gjennom breenes virke i istidene. Den tertiære landhevingen var sterkest i vest. Dette er årsaken til at vannskillet mellom Vestlandet og Østlandet ligger langt mot vest, noe som i sin tur har resultert i de langt mer dramatiske landskapsformene på Vestlandet sammenlignet med Østlandet.

Av områder med løsavsetninger står Jæren i en særstilling, ikke bare på Vestlandet, men også i landsmålestokk, hva gjelder utnyttelsen til jordbruksformål. For øvrig finner en dyrkingsjorda i de nedre delene av dalførene, samt i enkelte solrike og lune fjordsider som særlig er kjent for sin frukt- og bærdyrking. Et spesielt landskapstrekk er de morenedemte sjøene innenfor mange av fjordbotnene, skapt gjennom opphold i isavsmeltingen ved slutten av siste istid.

Befolkning

Tettstedet Stavanger/Sandnes

Bildet viser Sandnes rundt botnen av Gandsfjorden i forgrunnen og den sammenhengende bybebyggelsen nordover til Stavanger ved fjordmunningen i bakgrunnen

Landsdelen viser store geografiske forskjeller i bosetningen. Således er rundt tre firedeler av Vestlandets befolkning bosatt i den søndre delen av landsdelen (Rogaland og det tidligere fylket Hordaland). Rogaland har den høyeste urbaniseringsgraden for befolkningen med 89 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder mot 62 prosent i Sogn og Fjordane som har den laveste andelen (2022). I en mellomstilling står Hordaland og Møre og Romsdal der henholdsvis 84 og 74 prosent av befolkningen bor i tettsteder. Dette gir Vestlandet som helhet en urbaniseringsgrad på 82 prosent mot knapt 83 prosent i landet som helhet.

Også befolkningsveksten viser ulikheter mellom Vestlandets ulike deler. I tiårsperioden 2013–2023 hadde således Rogaland en gjennomsnittlig årlig vekst i befolkningen på 0,9 prosent mot 0,7 prosent i Vestland fylke og 0,4 prosent i Møre og Romsdal (alt med fylkesgrensene fra 2023). For landsdelen Vestlandet var den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten 0,7 prosent i denne perioden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Øystein Fjerilstad

All historie viser at nemninga Vestlandet har eksistert einast for eit lengre område sørom Stadt. Aldri for noko nordom Stadt. Vestlandet er som synonymt med den nye fylkesnemninga Vestland.
Austom Vestlandet har ein Austlandet.
Austom Møre og Romsdal har ein Trøndelag.
Ein krev at Store norske leksikon omgående respekterer fakta!

skrev Geir Thorsnæs

Det er nok ikke riktig at "all historie viser at nemninga Vestlandet har eksistert einast for eit lengre område nordom Stad". Middelalderens Møre strakte seg riktignok nordover helt til og med Fosen, fra rundt 1530 til og med Smøla. Møre var imidlertid allerede i tidlig middelalder delt mellom Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal ved at førstnevnte lå under Gulatingsloven og sistnevnte under Frostatingsloven. Også den kirkelige inndelingen hadde en tilsvarende deling; den besto helt til 1983.
I dag består landsdelene av hele fylker, og da slik at Møre og Romsdal ligger i sin helhet ligger i landsdelen Vestlandet. Tilhørigheten til Vestlandet kom for øvrig klart til uttrykk ved det nye vestlandsfylkets valg av "Vestland" som navn. Da protesterte både Rogaland og Møre og Romsdal ettersom det nye fylket bare utgjorde en del (den midtre) av Vestlandet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg