norsk jurist og politiker (A). H.r.advokat 1954. Under den annen verdenskrig drev han illegalt arbeid og ble i løpet av 1943 i praksis den øverste leder for Milorg. Ved årsskiftet 1944/45 bidrog Hauge til en reorganisering av den norske motstandsledelsen, der han selv fungerte som en slags generalsekretær og var ved frigjøringen den reelle leder av hjemmefronten.
Hauge startet nå en betydelig politisk karriere. Han ble sekretær hos statsminister Gerhardsen 1945, forsvarsminister 1945–52 og justisminister jan.–nov. 1955. Han drev siden advokatforretning i Oslo. Hauge har vært styremedlem i flere statsbedrifter; styreformann i Statoil 1972–74, alternerende formann i SAS 1962–83, styreformann for Nationaltheatret 1970–81. Som forsvarsminister tilhørte han regjeringens indre krets og var med på forberedelsen og gjennomføringen av Norges inntreden i NATO 1949. Hans rolle i den til dels ulovlige overvåkningen av politiske motstandere i etterkrigstiden er ikke kjent. Hauge ble ved frigjøringsjubileet 1995 tildelt borgerdådsmedaljen i gull. Han har utgitt en rekke bøker, bl.a. Frigjøring (1970 og senere, engelsk utgave The Liberation of Norway 1995), Manuskripter (1988), Mennesker (1989) og Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen (1995), samt diktsamlingen Livsbilder (1995).