Frøy er en av æsene i den norrøne mytologien. Han er guden for fruktbarhet, erotikk, fred og rikdom. Frøy er sønn av Njord og bror av Frøya. De tre er av gudeslekten vaner, men regnes med blant æsene.
Frøy bor i Alvheim, som han ifølge Grimnesmål fikk i gave av æsene da han fikk sin første tann. Han har to trofaste tjenere: Skirne, som det fortelles om i Skirnesmål, og Byggve, som er omtalt i Loketretten.
Både Skaldskaparmål, Skirnesmål og Gylvaginning nevner Frøys spesielle attributter. Frøy har et sverd som svinger seg selv mot jotnene når det holdes i en dyktig hånd. Dette sverdet gir Frøy til Skirne når Skirne reiser til jotunheimen for å fri på vegne av Frøy. Derfor må Frøy kjempe mot jotnen Bele med ett hjortehorn, og han må klare seg uten sverd når ragnarok kommer og han skal kjempe mot ildjotnen Surt.
Frøy eier også skipet Skibladne, som de tre dvergene Ivaldesønnene har smidd. Skibladne har alltid medvind, og alle æsene med full utrustning får plass i det samtidig. Skibladne er laget slik at det kan foldes sammen og legges i en pung når det ikke er i bruk. To andre dverger, Brokk og Sindre, har smidd galten Gyllenbuste som Frøy bruker som trekkdyr til vognen sin. Den løper fortere enn alle hester og har gyllen bust som lyser opp mørke steder, til og med i underverdenen.
I følge Snorres Ynglingatal kom Njord og Frøy til Åsgård som gisler etter fredsforhandlingene da den store krigen mellom æsene og vanene var slutt. I Skaldskaparmål fortelles det imidlertid at Njord utveksles mot Høne, og i Gylfaginning forteller Snorre at Njord får barna Frøy og Frøya etter at han kommer til Åsgard og har bosatt seg i Noatun. At Frøy er av vaneslekt, er imidlertid klart i kildene, og som vane forbindes Frøy med fruktbarhet.
I følge Gylvaginning rår Frøy for sol, regn og fruktbarhet, og han er den det er best å påkalle for godt år og fred. Dessuten råder Frøy over menneskers rikdom. Frøys bolig heter Alvheim, alvenes hjem, noe som indikerer en forbindelse mellom Frøy og alvene, som også knyttes til fruktbarhet.
Frøys status som fruktbarhetsgud knytter ham naturlig til seksualitet og erotikk. Det er sannsynlig at dette var gjenkjennelig på avbildninger av Frøy i samtiden. Slike avbildninger ser ut til å ha gjort inntrykk på den kristne misjonæren Adam av Bremen, som rundt 1070 skrev i sin kirkebok at i det såkalte tempelet Uppsala i Sverige fantes det en Frøyafigur med en stor fallos.
I diktet Loketretten får vi et inntrykk av at Frøy er populær og godt likt blant æsene. I dette diktet dukker Loke ubedt opp i et gjestebud hos jotnen Ægir, hvor de fleste av æsene er til stede. Loke kommer med fornærmende beskyldninger mot alle gjestene. Han beskylder Njord for å ha fått Frøy med sin egen søster, men legger til at resultatet tross alt ble bedre enn forventet. Da står krigsguden Ty opp og forsvarer Njord og Frøy mot Lokes anklager ved å si at Frøy er blant de beste av æsene; han krenker ikke kvinner, og han setter fanger fri.
I eddakvadet Skirnesmål fortelles myten om Frøys kjærlighet til jotunkvinnen Gerd. Det starter med at Frøy i hemmelighet setter seg i Odins høysete, Lidskalv. Derfra kan han se hele verden, også inn i Jotunheimen, hvor han får øye på den sensuelle Gerd. Frøy blir straks dypt forelsket og klarer verken sove eller spise av elskovslengsel. Hans far Njord blir bekymret og spør Frøys tjener Skirne om hva som er galt, dermed innrømmer Frøy at han er elskovsyk. Frøy vil gjerne gifte seg med den tiltrekkende jotunkvinnen og sender Skirne til Jotunheimen for å fri til Gerd på vegne av ham selv. Skirne er villig til å reise, men han krever å få Frøys raske hest og gode sverd. Det får han, og dermed har ikke Frøy sverdet sitt når ragnarok kommer.
Skirne får med svært verdifulle festegaver til Gerd: epler av gull, Odins ring Draupne og en stav med magiske runetegn. Gerd nekter først å gifte seg med Frøy på tross av gavene, men når Skirne truer med magi og seid, skifter hun mening. Det blir avtalt at Gerd og Frøy skal møtes i lunden Barre om ni netter. Det blir lenge å vente for Frøy som nesten forgår av elskovslengsel.
Frøy og Gerd som par kan tolkes som et symbol på fruktbarhet. Dette kan tenkes å være motivet preget på små gullfolier, såkalte gullgubber, funnet ved arkeologiske utgravninger. Gullgubber er tynne flak av gull, rundt en kvadratcentimeter store, med bilder av dyr, en skikkelse eller et par. De er datert til merovingertiden og første del av vikingtiden.
På noen av gullgubbene sees en mann og kvinne i omfavnelse. Dette paret har av flere forskere blitt tolket som foreningen mellom Frøy og Gerd og blitt knyttet til fruktbarhetskult. En annen tolkning er at paret viser en forening mellom en gud eller jotne og et menneske, som så igjen blir stamfar til en herskerslekt. Ved et slikt «hellig bryllup» legitimeres en jordisk herskermakt ved at den blir gitt utspring i gudenes verden.
I Ynglinga saga forteller Snorre om herskerætten Ynglingene, som regnet Frøy som opphav til ætten ved at den første Ynglingekongen, kong Fjolne, ifølge myten skulle være sønn til guden Yngve-Frøy, som igjen var sønn av Njord. Dette er et eksempel på hvordan herskerslekter kunne bruke angivelige guddommelige opphav for å legitimere makten.
Snorre beskriver i Gylvaginning hvordan Frøy kjempet mot Surt, ildjoten fra Muspelheim, i det siste slaget når ragnarok kommer. Frøy må kjempe uten sitt gode sverd som han gav til Skirne, og han må gi tapt for Surt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.