Pan. Marmorstatue fra Sparta fra 100-tallet, kopi av statue fra 4. årh. f.Kr. Pan bærer et dyreskinn som kappe og holder en fløyte i hånden. Det arkeologiske museum, Athen.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Pan gjør tilnærmelser til Afrodite, som verger seg med sandalen. Den vingede Amor kommer henne til unnsetning. Marmorskulptur fra Delos, ca. 100 f.Kr.Det greske arkeologiske museum, Aten.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Pan, gud i gresk mytologi, sønn av Hermes. I eldre tid var han en mektig guddom som særlig likte de ville fjellstrøkene. Han var vennligsinnet mot menneskene og skjenket småfeet trivsel og fruktbarhet og var særlig jegerens skytsgud. Men han var samtidig vill og lidenskapelig, med sterkt sanselig natur. Som eldre mann ble han avbildet med bukkeben, horn i pannen og halvt dyriske trekk. Ved middagstid, når alt hviler under den brennende sol, sover Pan, og den som da vekker ham, blir rammet av panisk redsel. Med nymfene ferdes han over fjell og dal med sin fløyte.

Etter slaget ved Marathon ble han dyrket i Pan-grotten ved Akropolis i Athen til takk for hjelpen i kampen. I kunsten finnes han ofte avbildet, i senere tid også helt menneskelig og i ungdommelig skikkelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.