(til initiere), innvielse, ritual som markerer overgang til en ny religiøs eller sosial status, ofte, men ikke nødvendigvis, ledsaget av tilegnelse av kunnskap, f.eks. av kosmologisk eller teologisk art, som hemmeligholdes av de innviede.

En initiasjon kan bero på den enkeltes ønske om å bli medlem av et religiøst samfunn, et forbund eller en organisasjon. Tilgang til religiøs kunnskap i f.eks. tantrismen (både den hinduiske og den buddhistiske) forutsetter således en innvielse som skal gjøre den som innvies (initianden) i stand til å forstå læresystemet gjennom tilgang til ritualer som ikke-innviede er utelukket fra.

En initiasjon er ofte nødvendig for å kunne praktisere som religiøs spesialist, f.eks. en sjaman. Innvielsen kan gis av en som allerede er innviet, eller ved et overnaturlig vesen, f.eks. i en visjon. Ordinasjon til prest i de store kristne kirker har også – i varierende grad – preg av initiasjon.

I mange samfunn blir overgangen til en ny alderskategori, og dermed til en ny sosial status, dramatisert og stadfestet av initiasjonsseremonier, som i antropologisk litteratur også kalles overgangsriter eller rites de passage. Som særlig viktig ansees det statusskifte som finner sted når de unge når pubertetsalderen, dvs. når de går over fra å være barn til å bli anerkjent som voksne. Dette skillet blir i de fleste samfunn gjenstand for den mest høytidelige seremonielle bekreftelse.

I mange samfunn er formell undervisning ledd i initiasjonsseremoniene ved puberteten. I disse initiasjonsskolene gjøres de unge skikket til å fylle sin plass som voksne samfunnsmedlemmer. De blir da ofte isolert i egne leirer, undervist av stammens eller gruppens eldste om sitt folks religiøse og moralske læresetninger og gjort kjent med hvilke rettigheter og plikter de vil få når de begynner sitt voksne liv. Omskjæring går ofte inn som ledd i initiasjonsseremoniene. Initiasjonsskolene kan i enkelte afrikanske samfunn vare i flere år, men det vanligste er noen uker eller måneder. I alminnelighet er det forskjellige skoler og seremonier for gutter og piker. Seremonier blir særlig sentrale hos folk hvor aldersforbund er dominerende i samfunnsorganisasjonen.

Inntreden i håndverkslaug, presteskap eller hemmelige selskaper blir også ofte formelt anerkjent ved lignende initiasjonsseremonier.

De ulike typer initiasjonsseremonier har enkelte fellestrekk. Initiasjonen har ofte form av en «død» etterfulgt av «fødsel». Den symbolske død kan bli markert ved ulike former for prøvelser, f.eks. faste, våking, pinsler, tatovering osv. Den påfølgende fødsel innebærer at initianden blir en ny person med hensyn til sosial eller religiøs status (eller begge deler).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.