initiasjon

I mange samfunn blir overgangen til en ny alderskategori, og dermed til en ny sosial status, dramatisert og stadfestet av initiasjonsseremonier, som i antropologisk litteratur også kalles overgangsriter eller rites de passage. Som særlig viktig ansees det statusskifte som finner sted når de unge når pubertetsalderen, det vil si når de går over fra å være barn til å bli anerkjent som voksne. Dette skillet blir i de fleste samfunn gjenstand for den mest høytidelige seremonielle bekreftelse.

I mange samfunn er formell undervisning ledd i initiasjonsseremoniene ved puberteten. I disse initiasjonsskolene gjøres de unge skikket til å fylle sin plass som voksne samfunnsmedlemmer. De blir da ofte isolert i egne leirer, undervist av stammens eller gruppens eldste om sitt folks religiøse og moralske læresetninger og gjort kjent med hvilke rettigheter og plikter de vil få når de begynner sitt voksne liv. Omskjæring går ofte inn som ledd i initiasjonsseremoniene. Initiasjonsskolene kan i enkelte afrikanske samfunn vare i flere år, men det vanligste er noen uker eller måneder. I alminnelighet er det forskjellige skoler og seremonier for gutter og piker. Seremonier blir særlig sentrale hos folk hvor aldersforbund er dominerende i samfunnsorganisasjonen.

Inntreden i håndverkslaug, presteskap eller hemmelige selskaper blir også ofte formelt anerkjent ved lignende initiasjonsseremonier.

De ulike typer initiasjonsseremonier har enkelte fellestrekk. Initiasjonen har ofte form av en «død» etterfulgt av «fødsel». Den symbolske død kan bli markert ved ulike former for prøvelser, for eksempel faste, våking, pinsler, tatovering og så videre. Den påfølgende fødsel innebærer at initianden blir en ny person med hensyn til sosial eller religiøs status (eller begge deler).

• overgangsriter