sommersolverv

Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til baneplanet rundt Sola (se figur). Når det er sommer på Jordens nordlige halvkule, heller denne halvkulen mot Sola. Da vil Sola stå høyere på himmelen midt på dagen enn den gjør om vinteren.

I astronomien brukes størrelsen deklinasjon, som beskriver et himmellegemes vinkelavstand fra himmelekvator. Sommersolverv på den nordlige halvkule inntreffer når Sola har sin maksimale nordlige deklinasjon.

Solas maksimale deklinasjon varierer mellom 22,1 grader og 24,5 grader over en syklus på 41 000 år. For tiden er Solas maksimale deklinasjon 23,4 grader.

Sommersolverv inntreffer mellom 20. og 22. juni (norsk normaltid) på den nordlige halvkule. Grunnen til at datoen varierer er at et solår, som er tiden mellom hvert sommersolverv, ikke er nøyaktig like langt som et kalenderår. I et normalår (365 dager) faller sommersolverv knapt seks timer senere og i et skuddår (366 dager) vel 18 timer tidligere enn i det foregående år.

Som merkedag har dagen fått knyttet til seg tradisjon som vi også finner ved Lucienatt (13. desember), vintersolverv, jul og jonsok. Man skulle ikke foreta seg noe større arbeid på solvervsdagene som brygging, vasking eller baking, da det meste ville gå galt. Særlig var det vanlig med forbud mot «kringgjerning», alt arbeid hvor noe går rundt.

I flere områder var det en forestilling om at vannet ved solverv først ble forvandlet til vin, så til eiter, før det til slutt ble til vann igjen. Det var derfor farlig å drikke vann på solvervsdagene; man kunne risikere å få i seg eiter. Av samme grunn burde man ikke vaske klær, da de kunne bli ødelagt av eiter. Regn før sommersolverv gav tørrvær etter, og omvendt.

• vintersolverv
• vårjevndøgn
• jevndøgn
• sankthans