Carl Gustav Jung i arbeid.

freud-sigmund.com. begrenset

Carl Gustav Jung, sveitsisk psykiater og opphavsmann til den dybdepsykologiske retningen analytisk psykologi. Kjent for å ha innført begreper som kollektiv ubevissthet, arketyper og skyggen i psykologien.

Jung kom fra en familie med mange prester, noe som tidlig gjorde at han ble interessert i religiøse problemstillinger. Da han var nitten år, vant han et stipend for å studere medisin ved Universitetet i Basel. Under studiene leste han Immanuel Kant og Friedrich Nietzsche i tillegg til medisinbøkene. Han var også interessert i Emanuel Swedenborg, og hans tanker om parapsykologi og spiritisme.

Jung jobbet som assistent ved den psykiatriske universitetsklinikken Burghölzli i Zürich fra 1900 til 1909 under dr Eugen Bleuler. Han arbeidet primært med psykotiske pasienter, før han gikk over fra eksperimentalpsykologien til psykoanalysen. Han var i en årrekke en av Sigmund Freuds aller nærmeste medarbeidere. I 1913 brøt han definitivt med Freud og ble etter hvert stående som eksponent for en egen psykodynamisk retning, den analytiske psykologien.

Mellom 1914 og 1919 trakk han seg tilbake til huset sitt ved en innsjø i Küsnacht, sa opp en stilling ved universitetet i Zürich og kuttet kontakten med venner og kollegaer. Nå skulle han utforske sin egen ubevissthet.

Der Jung var enig med Freud om at enkelte sykdommer som hysteri og det som da var kjent som obsessiv nevrose (i dag: obsessiv-kompulsiv lidelse) hadde sin opprinnelse i forstyrrelser av den seksuelle sfæren (libido), mente Jung at sykdommer som dementia praecox (i dag: schizofreni) ikke kunne forklares på samme måte. I tilstander der man mister kontakten med virkeligheten, mister seksualiteten betydning, hevdet han. I sine senere arbeider erstatter han begrepet libido med psykisk energi.

Under omfattende studier av mytologi i 1909 begynte Jung å se likheter mellom mytene han leste om og innholdet i monologene til de schizofrene pasientene han behandlet med Bleuler. Da kom han på ideen at i tillegg til en privat ubevissthet fantes det en kollektiv ubevissthet, som besto av instinkter og arketyper. Instinktene kommer av en biologisk selvoppholdelsesdrift, mens arketypene former hvordan vi forstår verden. Kant var viktig for Jung da han utformet ideen om arketypene, da de er en type kategorier eller «oppskrifter» på hvordan vi ser verden og særlig menneskene i den. Begrepet arketype ble for første gang brukt av Jung i 1919. Eksempler på arketyper er skøyeren (engelsk: the trickster), gjenfødelse og den vise, gamle mannen.

Jung var den første psykoanalytikeren som argumenterte for en treningsanalyse for nye psykoanalytikere, og veiledning gjennom hele karrieren. Videre utarbeidet han en typelære der han delte mennesker inn i to generelle innstillinger: ekstroverte og introverte. Han beskrev også det han mente var psykens fire funksjoner, strukturert som motsetningspar: tanke og følelse, intuisjon og sansning. Alle mennesker har en funksjon de er best på og som dermed er bevisst, noe som fører til at den andre funksjonen i motsetningsparet er underutviklet og ubevisst.

I sin behandling av nevrosene legger Jung mer vekt på pasientens fremtid og mindre vekt på analysen av tidligere opplevelser. Dette henger sammen med Jungs tro på at mennesket har en iboende tendens til selvutvikling eller individuasjon, som går i retning av å skape en høyere grad av balanse og likestilling mellom de bevisste og ubevisste siden av sinnet. Målet for denne utviklingen kaller Jung for Selvet (engelsk: Self).

På sine eldre dager var Jung i en veldig produktiv fase, og det var da han skrev mesteparten av bøkene sine. I tillegg viste han stor interesse for overnaturlige tegn, alkymi og fortsatte sine studier av den kinesiske spådomsboken I Ching.

Den amerikanske psykologen James Hillman har videreført Jungs ideer mot noe han har kalt arketypisk psykologi. Andre post-Jungianske skoler er den klassiske (tidligere kalt Zürich-skolen) og den utviklingspsykologiske (tidligere kalt London-skolen). I tillegg har Jung hatt stor betydning for europeisk åndsliv og tenkning også utenfor det psykologiske fagområdet.

En populær personlighetstest basert på Jungs typologi ble publisert i 1962 under navnet Myers-Briggs-testen.

  • Det ubevisste (1963, 1985)
  • Jeget og det ubevisste (1966, 1985)
  • Mitt liv (1966)
  • Svar på Job (1969)
  • Analytisk psykologi (1972)
  • Psykologiske typer (1975)
  • Minner, Drømmer, Tanker (1990)
  • Psykisk energi (1992)
  • Analytisk Psykologi (1992)
  • Symbolene og det ubevisste (2000)
  • Drømmetydninger (2005, 2007)
  • Østen og det ubevisste (2009)
  • Hyde, Maggie. (1996). Jung for begynnere.
  • Brome, Vincent. (2010). Jung, Man and Myth.
  • Fordham, Frieda. (1964). Innføring i Jungs psykologi.
  • Young-Eisendrath, Polly. Dawson, Terence. (2008). The Cambridge companion to Jung.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.