Norsk Hydros hydrogenfabrikk på Vemork, fotografert i 1935. Fabrikken inneholdt verdens største elektrolyseanlegg, der tungtvann var et lett tilgjengelig biprodukt. Sabotasjene mot fabrikken under andre verdenskrig hadde som mål å hindre at Tyskland fikk tilgang til dette tungtvannet. Hydrogenproduksjonen på Vemork ble innstilt i 1971 og bygget ble revet i 1977.

Vemork kraftstasjon av Anders Beer Wilse/Galleri Nor . Falt i det fri (Public domain)

Tungtvannsaksjonen, en serie militære sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark under andre verdenskrig. Aksjonene ble utført av de allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvann produsert på Rjukan. Tungtvannet var viktig i atomforskning og i eventuell produksjon av atomvåpen.

Tungtvannsaksjonen besto av Operasjon Grouse og Operasjon Freshman, Operasjon Gunnerside (Vemork-aksjonen) og Tinnsjøaksjonen.

I årene like før krigsutbruddet ble det gjort store fremskritt innen atomforskningen. I flere land var det en gryende erkjennelse av at denne nye kunnskap kunne utnyttes også i militær hensikt. Både i Storbritannia og Tyskland fantes forskningsmiljøer og prosjekter som hadde slike mål.

I denne prosessen var D2O eller tungtvann en viktig faktor. Norsk Hydro hadde på denne tiden Europas eneste regulære produksjon av dette stoffet som et biprodukt av sin hydrogenproduksjon. Fabrikken lå på Vemork ved Rjukan. 

Ved utbruddet av andre verdenskrig forsøkte både Storbritannia og Tyskland å sikre seg mest mulig av stoffet. Da Norge ble okkupert, endret situasjonen seg dramatisk. Tysk kontroll over produksjonen på Rjukan ble på alliert side sett på med den aller største uro.

Da det kom tysk ordre om en kraftig økning av tungtvannsproduksjonen, startet britene planarbeid for å ødelegge fabrikken og lagrene. Professor Leif Tronstad, som kjente anlegget ut og inn og nå befant seg i London, kunne forsyne britene med livsviktig informasjon.

Einar Skinnarland, som våren 1942 hadde ankommet Storbritannia, ble straks sendt tilbake til sitt hjemsted for å rekognosere og være kontaktpunkt. Det ble besluttet å sende inn et forparti, operasjon Grouse, ledet av Jens-Anton Poulsson, som senere skulle ta imot to glidefly med britiske Royal Engineers, operasjon Freshman.

18. oktober 1942 ankom forpartiet, men deretter gikk det fryktelig galt. Begge de to gliderne som ble sendt av gårde en måned senere, styrtet i fjellet. Det samme gjorde det ene slepeflyet. Overlevende briter ble myrdet av tyskerne.

På norsk militært hold i London ble det nå anmodet om at en liten styrke lokalkjente og spesialtrente sabotører skulle utføre oppdraget – å ødelegge fabrikken. Etter noe nøling fikk operasjon Gunnerside klarsignal. Ledet av Joachim Rønneberg klarte sabotørene å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte den dyrebare væsken.

Sabotørene forsvant omtrent den vei de hadde kommet – ned i juvet og opp på fjellet på den andre siden, nå noe nærmere Rjukan. Deretter gikk ferden tvers over Sør-Norge til Sverige for en del av gruppen, mens andre ble igjen på Hardangervidda. Hele operasjonen ble utført i full britisk uniform og uten at skudd ble løsnet.

Kuppet var spektakulært på alle måter og fikk stor publisitet uten at den fulle betydning ble røpet. Sabotørene selv ble rikelig dekorert for sin innsats. På tysk side ble det satt inn store styrker for å pågripe de skyldige, men uten resultat. Noen måneder senere var produksjonen i gang igjen på Vemork, og de allierte bestemte seg da for å bombe fabrikken. 16. november 1943 kom 161 amerikanske B-17 fly inn over området og slapp et stort antall bomber. Ingen traff målet, men 21 sivile ble drept. Produksjonen ble likevel stoppet midlertidig da en generator ble skadet.

DF «Hydro» ved Mæl fergekai ved Tinnsjø (foto: 1925). Fergen ble senket under en sabotasjeaksjon 20. februar 1944.

DF Hydro av Anders Beer Wilse. Falt i det fri (Public domain)

Tyskerne besluttet å stanse videre produksjon av tungtvann i Norge og gjorde forberedelser til å føre anlegget og restbeholdningen av tungtvannsholdig lut til Tyskland. Lasten skulle fraktes over Tinnsjø med fergen «Hydro». 20. februar 1944 satte fergen seg i bevegelse fra Mæl med kurs for Tinnoset der vognene skulle fraktes videre på jernbanen. Da «Hydro» passerte et av sjøens dypeste punkt, smalt det. Ferge og last forsvant raskt i dypet, og 14 norske liv gikk tapt.

Ordren om å senke skipet kom fra høyeste hold i London. Operasjonen ble foreslått av Knut Haukelid, som også ledet den lille gruppen som utførte planen.

Kampen om tungtvannet hadde kostet 91 menneskeliv. Sabotasjeaksjonen mot Vemork er en av de mest berømte under den annen verdenskrig. Den viste blant annet hvordan målrettet sabotasje skåner sivilbefolkningen, sammenlignet med flyangrep.

I tillegg til Joachim Rønneberg, Einar Skinnarland, Jens-Anton Poulsson og Knut Haukelid var følgende med på aksjonen: Knut Magne Haugland, Claus Helberg, Arne Kjelstrup, Kasper Idland, Fredrik Kayser, Hans Storhaug og Birger Strømsheim. Rolf Sørli og Knut Lier-Hansen var med under aksjonen mot ferja. Leif Tronstad og Jomar Brun var med på å organisere aksjonen fra London.

Tungtvannsaksjonen er filmatisert flere ganger; den norsk-franske Kampen om tungtvannet (1948) og den amerikanske The Heroes of Telemark (1965).

Nyere innspilling er NRKs TV-serie Kampen om tungtvannet (2014) i seks deler, regissert av Per Olav Sørensen.

  • Myklebust, Gunnar, Tungtvannssabotøren: Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann, (Aschehoug, Oslo, 2011).
  • Poulsson, Jens-Anton, Tungtvannssabotasjen: Kappløpet om Atombomben 1942–1945, Antisabotasje 1944–1945, (Orion, Oslo, 2006).
  • Ueland, Asgeir, Tungtvannsaksjonen: Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord, (Gyldendal, 2013)
  • Njølstad, Olav, Professor Tronstads krig: 9. april 1940 – 11. mars 1945 (Aschehoug, 2012)
  • Brun, Jomar, Brennpunkt Vemork 1940–1945, Universitetsforlaget, 1985

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. september 2013 skrev Olav Bakken

I denne artikkelen står det følgende: «Vemork-stasjonen ble ødelagt 27. feb. 1943.» – Ifølge min informant Asgeir Ueland (asgeiru@gmail.com), som om kort tid er ute med en bok om emnet, ble Vemork-anlegget sprengt ca. kl. 01.00 natt til lørdag 28. februar 1943. Som notetekst til denne passasjen anfører han «Jens-Anton Poulsson: Tungtvannsoperasjonen s. 110.»
Selve aksjonen startet riktignok den 27., men sabotørene ventet på vaktskiftet ved midnatt for å trenge inn i selve bygningen og plassere sprengstoffet.

20. september 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,
Takk for innspill til artikkelen! Fagansvarlig Norges Hjemmefrontmuseum har rettet i teksten.

Vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste
Redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.