Krigsdekorasjoner er ordener, hederstegn og medaljer som deles ut til belønning av tapperhet og fremragende fortjenester i krig.

Opprinnelig var det bare offiserer som ble dekorert, men i løpet av 1800-tallet innstiftet de fleste land krigskors og tapperhetsmedaljer også for underoffiserer og menige.

Krigsdekorasjoner får ofte forskjellig utforming for kjempende og ikkekjempende innehavere. Som en ekstra utmerkelse kan dekorasjonene tildeles med bitegn som sverd, eikeløv, gylne stråler, briljanter og så videre.

Blant de første nordiske konger som brukte en slik form for belønning, var Frederik 2, som under sjuårskrigen (1563-1570) delte ut medaljer med sitt portrett i gullkjeder; det samme gjorde Gustav 2 Adolf under trettiårskrigen (1618-1648). Christian 5s tapperhetsmedaljer fra krigen mot Sverige i 1675–1679 (skånske krig) er de første i sitt slag i de nordiske land.

I 1693 ble den første egentlige ordensdekorasjon for tapperhet innstiftet: den franske Ludvig den helliges orden. Senere fulgte den prøyssiske orden Pour le mérite i 1740, den russiske St. Georgsorden i 1769, den amerikanske Purple Heart i 1782, det prøyssiske Jernkorset i 1813, det britiske Victoriakorset i 1856, den britiske Distinguished Service Order i 1886, det finske frihetskors i 1918 med flere.

Jernkorset ble etterlignet i en rekke land, blant annet Romania (Donaukorset) og Tyrkia (Jernhalvmånen). Også den franske Æreslegionen ble i stor utstrekning tildelt som en krigsdekorasjon. Under andre verdenskrig ble det innstiftet en rekke sovjetiske krigsdekorasjoner, blant annet Seiersordenen og Aleksander Nevskij-ordenen.

Dannebrogordenen fikk en egen klasse, Dannebrogsmann, ved ordenens omorganisering i 1808, og denne klassen ble under sjuårskrigen (siste del av Napoleonskrigene) i 1807–1814 ofte utdelt til underbefal for krigsinnsats.

Norge fikk sine første egentlige krigsdekorasjoner under andre verdenskrig. De rangerer innbyrdes slik: 1) Krigskorset med sverd, 2) St. Olavsmedaljen med eikegren, 3) Haakon VIIs frihetskors, 4) Krigsmedaljen, 5) Haakon VIIs frihetsmedalje. Til de norske krigsdekorasjoner regnes også Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Krigskorset med sverd bæres foran alle andre dekorasjoner. Frihetskorset og Frihetsmedaljen kan også benyttes som belønning for tjenester ytet Norges sak under krig på det administrative eller andre områder uten at den dekorerte har vært i direkte kamp med fienden.

Felles for alle norske krigsdekorasjoner er at de er personlig eiendom og derfor ikke skal leveres tilbake etter vedkommendes død. De kan også tildeles post mortem og overlates til den dekorertes nærmeste etterlatte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.