krigsdekorasjoner

Krigsdekorasjoner, ordener, hederstegn og medaljer til belønning av tapperhet og fremragende fortjenester i krig. Blant de første nordiske konger som brukte en slik form for belønning, var Frederik 2, som under sjuårskrigen delte ut medaljer med sitt portrett i gullkjeder; det samme gjorde Gustav 2 Adolf under trettiårskrigen. Christian 5s tapperhetsmedaljer fra krigen mot Sverige 1675–79 er de første i sitt slag i de nordiske land. 1693 ble den første egentlige ordensdekorasjon for tapperhet innstiftet: den franske Ludvig den helliges orden. Senere fulgte den prøyssiske orden Pour le mérite 1740, den russiske St. Georgsorden 1769, den amerikanske Purple Heart 1782, det prøyssiske Jernkorset 1813, det britiske Victoriakors 1856, den britiske Distinguished Service Order 1886, det finske frihetskors 1918 m.fl. Jernkorset ble etterlignet i en rekke land, bl.a. Romania (Donaukorset) og Tyrkia (Jernhalvmånen). Også den franske Æreslegionen ble i stor utstrekning tildelt som en krigsdekorasjon. Opprinnelig var det bare offiserer som ble dekorert, men i løpet av 1800-tallet innstiftet de fleste land krigskors og tapperhetsmedaljer også for underoffiserer og menige. Under den annen verdenskrig ble det innstiftet en rekke sovjetiske krigsdekorasjoner, bl.a. Seiersordenen og Aleksander Nevskij-ordenen.

Krigsdekorasjoner får ofte forskjellig utforming for kjempende og ikkekjempende innehavere. Som en ekstra utmerkelse kan dekorasjonene tildeles med bitegn som sverd, eikeløv, gylne stråler, briljanter osv.

Dannebrogordenen fikk en egen klasse, Dannebrogsmann, ved ordenens omorganisering 1808, og denne klassen ble under sjuårskrigen 1807–14 ofte utdelt til underbefal for krigsinnsats. Norge fikk sine første egentlige krigsdekorasjoner under den annen verdenskrig. De rangerer innbyrdes slik: 1) Krigskorset med sverd, 2) St. Olavsmedaljen med eikegren, 3) Haakon VIIs frihetskors, 4) Krigsmedaljen, 5) Haakon VIIs frihetsmedalje. Til de norske krigsdekorasjoner regnes også Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-års medalje. Krigskorset med sverd bæres foran alle andre dekorasjoner. Frihetskorset og Frihetsmedaljen kan også benyttes som belønning for tjenester ytet Norges sak under krig på det administrative eller andre områder uten at den dekorerte har vært i direkte kamp med fienden. Felles for alle norske krigsdekorasjoner er at de er personlig eiendom og derfor ikke skal leveres tilbake etter vedkommendes død. De kan også tildeles post mortem og overlates til den dekorertes nærmeste etterlatte.