Knut Haugland

Faktaboks

Knut Haugland

Knut Magne Haugland

født:
23. september 1917, Rjukan
død:
25. desember 2009, Oslo

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Knut M Haugland
Av /NTB Scanpix ※.

Knut Haugland var en norsk hæroffiser og motstandsmann under andre verdenskrig, særlig kjent for som deltakelse som radiotelegrafist under tungtvannsaksjonen på Rjukan. Etter krigen var Haugland kjent som deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen og som leder for Hjemmefrontmuseet.

Innsats under krigen

Haugland tok etter examen artium radiolinjen ved Ingeniørvåpenets befalsskole, og ble sersjant i 1938. Deretter var han telegrafist i handelsflåten, men ble i februar 1940 innkalt til tjeneste i Bergartilleribataljon nr. 3 på Setermoen. Etter invasjonen av Norge 9. april 1940 kjempet han under kampene om Narvik, som sjef for avdelingens radiotropp. Etter demobiliseringen arbeidet han på Høvding radiofabrikk i Oslo, hvor han involvert i motstanden mot den tyske okkupasjonen.

I august 1941 ble han arrestert av Statspolitiet for sin illegale virksomhet, men klarte å flykte til Storbritannia via Sverige i desember samme år. Der ble han tatt opp i Kompani Linge. I oktober 1942 var han en del av laget til Jens-Anton Poulsson, som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda. «Operasjon Grouse» skulle forberede mottak av britiske soldater som skulle sabotere tungtvannsproduksjon på Rjukan. Haugland var som lokalkjent først med på å planlegge operasjoner, og hadde under selve operasjonen som sin rolle å opprettholde radiokontakten med Storbritannia. Han hadde en tilsvarende rolle i «Operasjon Gunnerside» i februar 1943, selve Vemork-aksjonen som sprengte anlegget.

Haugland fortsatte etter operasjonen sitt virke med å utdanne radiotelegrafister, og han ledet arbeidet med å trene operatører og å sette i opp nye radiostasjoner. Han dro tilbake til Storbritannia i august 1943, for å returnere til Norge i november, igjen sluppet i fallskjerm, sammen med Gunnar Sønsteby. Han ble kort tid etter tatt til fange av GestapoKongsberg, ble torturert, men greide å rømme, og fortsatte innsatsen med opplæring av telegrafister for Milorg. Etter å ha skutt seg ut av Gestapos forsøk på å ta ham i april 1944, flyktet han til Sverige, og deretter ti Storbritannia, hvor han tilbrakte siste del av krigen, med oppdrag for de norske hjemmestyrkene.

Etter krigen

Etter krigens slutt ble Haugland adjutant for Generalinspektøren for Hærens samband. I 1947 fikk han permisjon fra Forsvaret for å delta på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon, som telegrafist. De to var blitt kjent i Den norske brigaden i Skottland under krigen.

Haugland gjenopptok etter ekspedisjonen sin karriere i Forsvaret, med tjeneste blant annet i Tysklandsbrigaden i 1948–1949, og deretter Forsvarsstaben, før han i 1952 ble overført til i Luftforsvaret, hvor han ble sjef for elektronisk etterretning i Nord-Norge. I 1953–1954 tok han Luftforsvarets stabsskole og ble i 1954 major og i 1977 oberstløytnant.

Etter Kon-Tiki-ekspedisjonen deltok Haugland i arbeidet med å opprette Kon-Tiki-museet, og var museets bestyrer i perioden 1949–1960. Samtidig engasjerte han seg i arbeidet med å etablere Norges Hjemmefrontmuseum, som han ble tilknyttet til bestyrer fra 1963 til 1983.

Haugland er høyt dekorert både for sin militære innsats og sitt virke innen museumssektoren, blant annet med Krigskorset med to sverd og ridder av Den kongelige St. Olavs orden. Hendelsen i 1944 da han så vidt unnslapp Gestapo er filmatisert i «Omringet», med Arne Skouen som regissør (1960).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haugland, Knut M. og Sæter, Svein (2008). Operatøren. Knut Hauglands egen beretning. Cappelen Damm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg