Faktaboks

Knut Haugland

Knut Magne Haugland

Født
23. september 1917, Rjukan
Død
25. desember 2009, Oslo
Virke
Offiser og motstandsmann
Familie

Foreldre: Snekker og vognfører Olaf Olsen Haugland (1886–1944) og Gunnhild Vegheim (1891–1977).

Gift 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (3.12.1921–), datter av bonde Mathias Prestholdt (1903–79) og hustru Ingeborg (1901–82).

Knut M Haugland

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Knut M Haugland
Av /NTB Scanpix ※.

Knut Haugland var en norsk hæroffiser og motstandsmann under andre verdenskrig, særlig kjent for sin deltakelse som radiotelegrafist under tungtvannsaksjonen på Rjukan. Etter krigen var Haugland deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen og leder for Hjemmefrontmuseet.

Innsats under krigen

Haugland tok, etter examen artium, radiolinjen ved Ingeniørvåpenets befalsskole, og ble sersjant i 1938. Deretter var han telegrafist i handelsflåten, men ble i februar 1940 innkalt til tjeneste i Bergartilleribataljon nr. 3 på Setermoen. Etter invasjonen av Norge 9. april 1940 kjempet han under kampene om Narvik, som sjef for avdelingens radiotropp. Etter demobiliseringen arbeidet han på Høvding radiofabrikk i Oslo. Her var han involvert i motstanden mot den tyske okkupasjonen.

I august 1941 ble Haugland hentet til forhør hos Statspolitiet. Han var mistenkt for illegal virksomhet, men nektet alt og ble satt fri, for så å gå i dekning i Nordmarka. I oktober flyktet han til Sverige sammen med Gunnar Sønsteby. Fra Sverige ble Haugland sendt med fly til Storbritannia, der han ble tatt opp i Kompani Linge. I oktober 1942 var han en del av laget til Jens-Anton Poulsson, som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda. «Operasjon Grouse» skulle forberede mottak av britiske soldater som skulle sabotere tungtvannsproduksjon på Rjukan. Haugland var, som lokalkjent, først med på å planlegge operasjonen, og hadde under gjennomføringen som sin rolle å opprettholde radiokontakten med Storbritannia. Han hadde en tilsvarende rolle i «Operasjon Gunnerside» i februar 1943; selve Vemork-aksjonen som sprengte anlegget.

Haugland fortsatte etter operasjonen sitt virke med å utdanne radiotelegrafister, og ledet arbeidet med å trene operatører og å sette opp nye radiostasjoner. Han dro tilbake til Storbritannia i august 1943, for å returnere til Norge i november, igjen sluppet i fallskjerm, sammen med Gunnar Sønsteby. Han ble kort tid etter tatt til fange av GestapoKongsberg, ble torturert, men greide å rømme, og fortsatte innsatsen med opplæring av telegrafister for Milorg. Etter å ha skutt seg ut av Gestapos forsøk på å ta ham i april 1944, flyktet han på ny til Sverige, og deretter igjen til Storbritannia. Her tilbrakte han så siste del av krigen som sambandssjef ved FO IV (Forsvarets overkommando, kontor 4), med å utvikle samband for de norske hjemmestyrkene.

Etter krigen

Etter krigens slutt ble Haugland adjutant for Generalinspektøren for Hærens samband. I 1947 fikk han permisjon fra Forsvaret for å delta på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon, som telegrafist. De to var blitt kjent i Den norske brigaden i Skottland under krigen.

Haugland gjenopptok etter ekspedisjonen sin karriere i Forsvaret, med tjeneste blant annet i Tysklandsbrigaden i 1948–1949, og deretter Forsvarsstaben, før han i 1952 ble overført til i Luftforsvaret, hvor han ble sjef for elektronisk etterretning i Nord-Norge. I 1953–1954 tok han Luftforsvarets stabsskole, og ble i 1954 major; i 1977 oberstløytnant.

Etter Kon-Tiki-ekspedisjonen arbeidet Haugland på fritiden med å skape et museum for Kon-Tiki og var selv museets bestyrer i perioden 1949–1990. I 1962 var han med å stifte Norges Hjemmefrontmuseum, og var museets bestyrer fra 1963 til han gikk av for aldersgrensen i 1983.

Haugland er høyt dekorert med 23 norske og internasjonale ordener, både for sin militære innsats og sitt virke innen museumssektoren, blant annet Krigskorset med to sverd og ridder av 1. klasse av Den kongelige St. Olavs orden.

Hendelsen i 1944 da han så vidt unnslapp Gestapo er filmatisert i «Omringet», med Arne Skouen som regissør (1960).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haugland, Knut M. og Sæter, Svein (2008). Operatøren. Knut Hauglands egen beretning. Cappelen Damm.

Faktaboks

Knut Haugland

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg