Boeing B-17 Flying Fortress, amerikansk firemotors strategisk bombefly brukt under andre verdenskrig. Flyet bidro i stor grad til å vinne kampen om luftherredømmet over kontinentet, ved å kunne utkjempe luftkamper med tyske jagerfly og ved presisjonsbombing under dagtokter over Tyskland og tyskokkuperte områder.

B-17 Flying Fortress, utviklet av The Boeing Company, fløy første gang 28. juli 1935, og første produksjonsvariant, B-17B, ble tatt i bruk av den amerikanske hærens flyvåpen fra 1939. De første variantene B-17B, C og D ble bare produsert i små antall, men etter en omfattende rekonstruksjon av flytypen kom fra slutten av 1941 variantene B-17E, F og G som ble produsert i betydelige antall. B-17 ble og eksportert til Storbritannia under andre verdenskrig, hvor det fikk navnet Fortress, og det var i britisk tjeneste B-17 først, deretter i kamphandlinger da en skvadron Fortress Mk I (B-17C) bombet Wilhelmshaven 8. juli 1941. Amerikanske B-17E gjennomførte sitt første tokt i Europa mot Rouen 17. august 1942.

I alt ble over 12 700 B-17 produsert frem til april 1945, av disse var over 8 500 av varianten B-17G.

En B-17G Flying Fortress var utstyrt med fire Wright 1820 Cyclone 9-sylindrede stjernemotorer med en ytelse på 1 200 hestekrefter hver, hadde en bestykning på 11-13 12,7 millimeters mitraljøser og kunne normalt bære en bombelast på opptil 4354 kilo (9 600 pund). Vingespenn 31,63 m, lengde 22,66 m, bruttovekt 29 710 kg, toppfart 463 km/t ved 25 000 fot (7 620 m), rekkevidde 3226 km med en bombelast på 2722 kg (6000 pund) (spesifikasjoner for B-17G-80-BO).

  • Bowers, Peter M.: Boeing Aircraft since 1916, Putnam Aeronautical Books, London, 1989

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.