fall - geologi

Fall innen geologien, skjematisk fremstilt. Fallvinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og fallretningen er vinkelrett på strøkretningen.

Av /Store norske leksikon ※.

Fall, fallvinkel, uttrykk for hellingen av en naturlig flate i en bergart, for eksempel lagflate eller skifrighet, målt i grader. Vinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og retningen på fallet (fallretningen) er vinkelrett på den horisontale linje i flaten (strøkretningen).

Andre betydninger

I forbindelse med geologi brukes orde fall også i disse betydningene:

  • Grunne i sjøen, et skjær etter en klippe som havbølgene bryter på, helst under vannflaten selv ved fjære sjø. Er det mange fall, har man en fallgard.
  • I sammensetninger med leire og jord: et sted der det har gått et skred (leirfall, jordfall).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg