Fall, fallvinkel, uttrykk for hellingen av en naturlig flate i en bergart, f.eks. lagflate eller skifrighet, målt i grader. Vinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og retningen på fallet (fallretningen) er vinkelrett på den horisontale linje i flaten (strøkretningen).

Grunne i sjøen, et skjær etter en klippe som havbølgene bryter på, helst under vannflaten selv ved fjære sjø. Er det mange fall, har man en fallgard.

I sammensetninger med leir- og jord; et sted der det har gått et skred (leirfall, jordfall).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.