Heller

Skjonghelleren på vestsiden av Valderøy i Giske kommune. Veien opp til hulens åpning går i bratt ur. Inne i hulen kan man gå oppreist, mens man må krype inn i den cirka 30 meter lange innerste delen. Funn bekrefter bosetting i yngre steinalder, på sletta nedenfor hulen finnes hustufter og gravhauger fra jernalderen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Heller er et overheng under en bergvegg, eller liten hule hvor åpningen er større enn, eller omtrent lik, dybden og hvor dagslyset normalt vil kunne trenge helt inn til bunnen. I motsatt fall vil den kalles en hule eller grotte.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt hellir

Hellere kan være dannet igjennom karstprosesser, men som oftest er de dannet igjennom frostforvitring der grunnvann pipler ut langs svakhetssoner i berget, eller ved brenningers arbeid (se brenningshule).

Hellere har i stor grad vært brukt som boplasser og som læger under fangst og fiske. Av denne grunn er sedimentavleiringer i hellere viktige datakilder for arkeologi og faunahistorie. I sedimentologisk sammenheng representerer sedimenter i hellere såkalt inngangsfacies (se grottestratigrafi).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg