Et viktig fortrinn for den indiske tekstilproduksjonen var etterbehandlingene med de rikt utviklede teknikkene for farging, maling og trykk som muliggjorde rikt dekorterte tekstiler selv på enkel toskaft vev. En enkel vev var nok for å ta del i produksjonen som forble desentralisert og husholdsbasert, ikke bare i råvareproduksjon, men også spinning og veving.
De kjemiske forutsetningene for farging med beising, og bruken av voks i batikk, var kjent i India så tidlig som andre årtusen fvt. Kunnskap om fargestoffene utviklet seg også tidlig, med blå og svart fra indigo, rød fra gurkemeie og mangobark. Teknikker innen tretrykk, maling og ikat dannet grunnlag for en rikt utviklet mønstringstradisjon. Stoffer med tretrykk ble kjent som chintzes, fra ordet chit, som betyr trykking.
Teknikker for fargemønster på enkle bomullsstoffer spredte seg fra Nord-India og Persia både østover og vestover til resten av Asia og skapte lokale spesialiteter, men spredte seg ikke til Afrika eller Europa før 1600-tallet. Da bomull ble populært i Europa på 1700-tallet var det gjennom stoffer der både teknikkene og mønstrene var orientalske, og ikke gjennom stoffer mønstret med vevteknikker som har lange tradisjoner i Europa.
Produsenter i India hadde eksportert bomull over lang tid og tilpasset produksjonen til ulike markeders etterspørsel. Tilgang på fargestoffer og sitroner og liknende var avgjørende for den lokale spesialiseringen. Fra sørøst-Asia kom dobbelt ikat (patola) og både ekte og enklere kopier i blokktrykk ble produsert. Fremmede mønster ble kombinert med indiske slik at mønstrene stadig ble utviklet. Det fantes markeder dominert av striper på Afrikas vestkyst og for indigoblå tekstiler i Angola.
I Kina ble bomull også brukt til vatterte stoffer. Slike stoffer be særlig brukt i de kalde nordlige provinsene. Indisk bomull hadde allerede blitt eksport til Kina i det første årtusen evt., og spesielt rikt fargede og glansede silkeimitasjoner var etterspurt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.