bast (botanikk)

Artikkelstart

Bast er en noe upresis betegnelse for visse ytre (perifere) deler av stengler og stammer.

Tidligere skilte man mellom bløtbast (silbast) og seigbast. Bløtbast omfatter de levende celler i silvevet, det vil si silrør, følgeceller og silparenkym. Seigbast består av styrkevevceller eller bastfibre. Nå brukes betegnelsen bast for det meste om de sistnevnte.

Oppbygning

De enkelte bastfibrene er meget langstrakte, døde celler med tykke cellulosevegger, som til dels er innsatt med lignin. Cellelengden kan hos lin og hamp bli inntil fem centimeter, mens ramieplanten (Boehmeria nivea) har bastfibre på opp til 25 centimeter. Dette er de lengste planteceller som kjennes. Bastfibrene er samlet i grupper eller strenger.

Bruk

Bast kan utvinnes og brukes til forskjellige praktiske formål. Linplantens bast er særlig verdifull som tekstilfiber. Den utvinnes av stenglene ved røyting. Også neslebast har vært brukt som tekstilfiber i gammel tid. Også lindebast har vært mye brukt til tauverk, matter og annet, men nå er den erstattet av hamp og jute.

Basten som brukes i gartnerier og planteskoler (rafiabast), lages av bladene av en palme som vokser i Vest-Afrika og på Madagaskar, Raphia farinifera. Rafiabast brukes også til fletting av kurver og andre bruksartikler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg