fureflagellater

Fureflagellater er en divisjon av flagellater som er vanlige i hav og ferskvann.

Faktaboks

uttale:
fureflagellˈater
etymologi:

Fra gresk 'dinos' som betyr virvlende og latin ' flagellum' som betyr liten pisk. Det norske navnet fureflagellater kommer av den typiske formen med en tverrfure og en lengdefure på de aller fleste arter av fureflagellater.

også kjent som:
dinoflagellater, Dinophyta

Beskrivelse

Cellene er små, 0,004–2 mm, med eller uten et panser av cellulose delt opp i plater. De plateløse fureflagellatene kalles nakne. Utformingen av artene er svært variert, men typisk har de en tverrfure med en vinget tverrflagell, og en lengdefure med en enklere bygd flagell som peker bakover når cellen svømmer.

Levevis

Dinoflagellater kan svømme opp til 0,5 mm i sekundet (nesten 2 meter per time), og kan gjøre vertikale døgnvandringer. Noen er fotosyntetiserende planteplankton med gulbrune kloroplaster, mens andre er fargeløse og ernærer seg heterotroft ved å spise andre organismer. Næringsopptaket kan foregå utenfor cellen ved at bytteorganismen omsluttes av celleplasma fra dinoflagellaten, dette lakenet av plasma kalles pallium. Noen fureflagellater stikker et rør, kalt pedunkel, inn i byttet og suger ut innmaten. Noen svelger byttet helt.

Dinoflagellatene formerer seg oftest ukjønnet ved to-deling, men mange har en livssyklus med kjønnet formering, og med ubevegelige hvilestadier med meget bestandig vegg som gjør at de kan spores som fossiler tilbake til silurtiden.

Påvirkning på miljø

Noen arter av fureflagellater har evnen til å produsere gift som dreper fisk, eller gift som akkumuleres i filtrerende dyr som blåskjell og fører til blåskjellforgiftning. Masseforekomst av dinoflagellater kan gi vannet tydelig farge, f.eks. rødt vann. Flere arter sender ut lys når de blir forstyrret. Dette fenomenet kalles morild.

Utbredelse og systematikk

De fleste fureflagellatene er frittlevende, men divisjonen omfatter også symbiontiske og parasittiske former. Zooxantheller (f.eks. Symbiodinium) er viktige symbionter bl.a. i revbyggende koraller i varme hav, mens parasittiske fureflagellater infiserer fisk og krepsdyr også i tempererte områder. Nær 2000 arter av fureflagellater er beskrevet fra planktonet, ca. 100 kan danne masseforekomster (rødt vann), men mindre enn 50 er kjent som giftige.

Dinoflagellater finnes i alle hav og i ferskvann, men deres relative betydning og artsrikdom er størst i varme hav. I norske farvann er slektene Tripos, Protoperidinium, Prorocentrum og Dinophysis karakteristiske for mikroplanktonet i sommerhalvåret.

Systematisk deles dinoflagellatene bl.a. i ordenene Prorocentrales med bl.a. slekten Prorocentrum; Dinophysiales med Dinophysis; Gymnodiniales med Gyrodinium, Gymnodinium og Symbiodinium; Noctilucales med Noctiluca; Peridiniales med Alexandrium, Tripos, Peridinium, Protoperidinium og Gonyaulax.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg