Fureflagellater, dinoflagellater, Dinophyta, formrik divisjon av flagellater i havet og i ferskvann. Cellene er små, 0,004–0,2 mm, med eller uten et panser av cellulose delt opp i plater. Utformingen av artene er svært variert, men typisk har de en tverrfure med en vinget tverrflagell, og en lengdefure med en enklere bygd flagell som peker bakover når cellen svømmer. Dinoflagellater kan svømme opp til 0,5 mm i sekundet (nesten 2 meter per time), og kan gjøre vertikale døgnvandringer. Noen er mikroalger med gulbrune kloroplaster, mens andre er fargeløse og ernærer seg heterotroft. Næringsopptaket kan foregå utenfor cellen ved at bytteorganismen omsluttes av celleplasma fra dinoflagellaten, eller ved at små alger og bakterier tas opp i cellen direkte.

Dinoflagellatene formerer seg oftest ukjønnet ved to-deling, men mange har en livssyklus med kjønnet formering, og med ubevegelige hvilestadier med meget bestandig vegg som gjør at de kan spores som fossiler tilbake til silurtiden.

Noen dinoflagellatarter har evnen til å produsere gift som dreper fisk, eller gift som akkumuleres i filtrerende dyr som blåskjell, se blåskjellforgiftning. Masseforekomst av dinoflagellater kan gi vannet tydelig farge, f.eks. rødt vann. Flere arter sender ut lys når de blir forstyrret, se morild.

De fleste dinoflagellatene er frittlevende, men divisjonen omfatter også symbiontiske og parasittiske former. Zooxantheller (f.eks. Symbiodinium) er viktige symbionter bl.a. i revbyggende koraller i varme hav, mens parasittiske dinoflagellater infiserer fisk og krepsdyr også i tempererte områder. Nær 2000 arter av dinoflagellater er beskrevet fra planktonet, ca. 100 kan danne masseforekomster (rødt vann), men mindre enn 50 er kjent som giftige.

Dinoflagellater finnes i alle hav og i ferskvann, men deres relative betydning og artsrikdom er størst i varme hav. I norske farvann er slektene Ceratium, Protoperidinium, Prorocentrum og Dinophysis karakteristiske for mikroplanktonet i sommerhalvåret.

Systematisk deles dinoflagellatene bl.a. i ordenene Prorocentrales med bl.a. slekten Prorocentrum; Dinophysiales med Dinophysis; Gymnodiniales med Gyrodinium, Gymnodinium og Symbiodinium; Noctilucales med Noctiluca; Peridiniales med Alexandrium, Ceratium, Peridinium, Protoperidinium og Gonyaulax.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.