Flagellater, samlebetegnelse på eukaryote encellede organismer, «protister», som er utstyrt med flageller. Flagellen er en lang trådlignende struktur som fungerer som en propell for organismen.

En formrik og uensartet gruppe som inneholder både frittlevende auto- og heterotrofe, så vel som parasittiske former. Størrelsen varierer fra ca. 1 μm til ca. 1 mm. 

Mikroanatomiske bygningstrekk og DNA-undersøkelser viser at gruppen er heterogen, med slektskapsforhold på tvers av ernæringsmåte.

Enkelte flagellater som finnes i tropene, er sykdomsfremkallende. En rekke av flagellatene er blodparasitter eller invaderer vev, mens andre finnes i urinveiene, kjønnsorganene eller mage-tarmkanalen.

Flagellaten Giardia lamblia gir langvarig diarésykdom, mens Trichomonas vaginalis koloniserer underlivet og er en av de vanligste årsakene til utflod hos kvinner. Se også giardiasis.

Parasittiske flagellater som trypanosomer, kan leve i blodet og spinalvæsken hos dyr og mennesker, og forårsaker, særlig i varmere land, farlige sykdommer, bl.a. afrikansk sovesyke, «nagana» og «mal-de-caderas» hos storfe og hest.

På grunn av sin evne til bevegelse ble flagellatene tradisjonelt regnet til en gruppe av encellete dyr som omfattet både heterotrofe og autotrofe former. De fotoautotrofe, eller med tilsvarende bygningstrekk, regnes også til algene, og finnes representert i de fleste algeklasser.

De fleste flagellatene er solitære, men noen danner kolonier, og i enkelte av koloniene finner man en arbeidsdeling mellom cellene (koloniens individer) slik at noen bare er ernæringsindivider, andre bare forplantningsindivider, f.eks. Volvox. Slike kolonidannende flagellater kan sies å innta en mellomstilling mellom encellete og flercellete organismer.

Frittlevende flagellater kan være fargeløse og leve som dyr med opptak av organisk næring, eller de har kloroplaster og lever som planter (algeflagellater). Heterotrofe flagellater som form kan ha gitt opphav til de fleste nålevende algeklassene ved symbiose med ulike autotrofe kloroplastbærende former. Avhengig av kloroplastpigmenter og indre bygning fordeles algeflagellatene på ulike systematiske grupper, alger.

Algeflagellatene ernærer seg ved fotosyntese, men mange av dem, og alle de frittlevende heterotrofe flagellatene, beiter også på picoplankton-organismer, spesielt bakterier.

Heterotrofe flagellater regnes sammen med ciliater som viktige for omsetning og kontroll av bakteriemengden i havet.

Flagellatcellene er omgitt av en cellemembran som kan være dekket med:

Enkelte av de frittlevende flagellatene har en oransjefarget pigmentflekk (øyeflekk) i kloroplasten, som alene eller sammen med en fortykkelse på en av flagellene kan danne et lysfølsomt organell, se fototaksis.

Flagellater formerer seg vegetativt ved to- eller mangedeling, eller kjønnet med dannelse av et antall zoosporer. Flagellater kan også være en tilstandsform for organismer med en sammensatt livssyklus. Flagellater finnes i de fleste naturlige vandige miljøer, eutrofe og oligotrofe vannmasser, ferskvann og marint, i og ved bunnen og fritt i vannmassene som plankton.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.