Sporedyr, rekke av encellede mikroorganismer i riket Protoctista. Parasitter i celler og vev hos dyr; bl.a. fremkalles malaria av sporedyr. Omfatter mange former som trolig har utviklet seg fra frittlevende slimdyr og dyreflagellater. Navnet Apicomplexa er avledet fra det såkalte «apikale kompleks», en organell som har betydning for feste til og inntrengning av parasitten i dens vertscelle. Organellen, som er å finne på et eller annet utviklingsstadium hos samtlige arter, er bare synlig i elektronmikroskop.

Stoffskifteorganeller mangler. Opptak av næringsstoffer og oksygen skjer direkte gjennom celleoverflaten, hvor også avfallsstoffer utskilles til vertens vevs- og cellesaft. Vanligvis mangler bevegelsesorganeller, men pseudopodier og flageller kan forekomme på enkelte utviklingsstadier.

Produksjonen av avkom er enorm, da sjansen for overføring fra vert til vert er liten i den frie natur. Karakteristisk for sporedyr er formering og spredning ved kapslete «sporer» som utgjør ett av en serie utviklingsstadier. Livssyklus hos de fleste er innviklet. Formeringen er delvis ukjønnet, delvis kjønnet. Om vi tar utgangspunkt i den voksne parasitten (schizont), skjer formeringen i prinsippet slik: Schizontens kjerne mangedeles, og organismen spaltes opp (ved schizogoni) i mange mindre dellegemer (merozoitter). Hver av disse vil angripe nye celler hos verten og på denne måten spre parasitten inne i vertsdyret. Hver merozoitt vokser opp til en ny schizont, og schizogonien gjentas. Noen merozoitter utvikler seg til kimceller (gametocyter) som deler seg opp i kjønnsceller (gameter). Disse kan av form og størrelse være like eller forskjellige. Hunngametene er som oftest størst, hanngametene minst. Ved befruktning vil en hanngamet smelte sammen med en hunngamet og det kan oppstå en zygote forsynt med kapsel, som føres ut av verten. I andre tilfeller kan kimcellene allerede være kommet over i en mellomvert. Zygoten vil da ikke utvikle seg direkte til et nytt individ, men dele seg i «sporer» forsynt med kapsler. Hver spore vil igjen dele seg i et visst antall sporozoitter, som hver gir opphav til en ny schizont. Hermed er livssyklus sluttet. Hos enkelte grupper innenfor sporedyrene kan deler av denne utviklingssyklus mangle, men aldri sporedannelsen (sporogoni). Generasjonsvekslingen er oftest kombinert med skifte til ny vertsform. Nesten alle sporedyr er årsak til sykelige tilstander hos verten, ofte kjent som alvorlige sykdommer.

Sporedyrenes systematiske inndeling er basert på bygningstrekk og mønsteret for formeringen. Det er to klasser: Sporozoea (Telosporea)med avlange sporozoitter og sporer uten polkapsel. Klassen omfatter to underklasser:

A) gregariner, Gregarinia,finnes i tarm, nyrer, kjønnsorganer og kroppshule hos virvelløse dyr og sekkdyr. Vidt utbredt er Monocystis agilis i meitemarkens sædblære.

B) Coccidia omfatter coccidier og hemosporidier. Coccidier er intracellulære parasitter i tarmens epitel og fordøyelseskjertler (som f.eks. leveren). Schizogoni følges av sporogoni, dvs. ukjønnet og kjønnet formering alternerer (generasjonsveksling). Zygoten er ubevegelig, sporene har et visst antall sporozoitter og er forsynt med kapsel. Flere coccidiearter forårsaker sykdommer, koksidiose, hos husdyr og viltlevende dyr. Hemosporidier er vanligvis blodparasitter. Likesom coccidier har de generasjonsveksling, og dessuten veksling mellom hovedvert og mellomvert. Befruktningen skjer i mellomverten, zygoten er bevegelig. Den setter seg fast, vokser og danner et stort antall sporozoitter.

Malariaparasittene (familien Plasmodiidae)har schizogoni i epitelceller, men mest i røde blodceller. Gametocyttene blir frie i det sirkulerende blod. Hit hører menneskets malariaparasitter med artene Plasmodium ovale, P. vivax, P. falciparum og P. malariae. Når merozoittene frigjøres i blodet under schizogonien, får verten feberanfall. Schizogonien inntreffer med regelmessig tidsintervall; ved ren infeksjon er intervallet 48 timer for de tre første arter og 72 timer for den siste. Overføring foregår ved mygg av slekten Anopheles. Myggene er mellomverter, i dem skjer den kjønnete formeringen.

Hos hematuriparasittene (Babesia) er schizogonien begrenset til en firedeling i de røde blodceller. Den vesentlige utvikling skjer i flåttarter; disse er mellomverter som overfører parasitten til pattedyrvertene. Hos disse nedbrytes de røde blodceller, blodets røde pigment, hemoglobin, blir fritt og føres over nyrene ut med urinen. Storfeets parasittære hematuri i Norge skyldes Babesia bovis,som overføres med skogflått (Ixodes ricinus,jf. blodpiss). Toxoplasmidaer intracellulære parasitter hos pattedyr, fugler og krypdyr, uten vertsskifte, og årsak til sykdommen toksoplasmose. Toxoplasma gondiilever i hvite blodceller og i sentralnervesystemet hos pattedyr og mennesker.

Cnidosporidene ble tidligere regnet til sporedyrene, men regnes nå som en egen rekke (Cnidosporidia). De mangler apikalkompleks. De er flerkjernede med amøboide sporozoitter og flercellede sporer med polkapsler som inneholder en spiraltråd til å vrenge ut og feste sporene til verten.

Systematikken er usikker, de to best kjente gruppene er Myxosporida og Microsporida.

Myxosporidahar to sporer med to polkapsler. Forekommer hos fisk i hule organer som galle- og urinblære, samt ute i vevene, der de danner til dels store svulster. Hos ørret forekommer Lentospora cerebralisi hodets brusk og bindevev, som dermed deformeres.

Microsporidahar små sporer med én polkapsel. De er mest parasitter hos insekter, men også hos fisk. Nosema bombyciser årsak til en kronisk sykdom (pebrine) hos silkeorm. En annen Nosema-art angriper honningbier.

Actinomyxida er parasitter hos ulike ormer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.