jervejakt

Jerv er en rovdyrart i mårfamilien. Den kalles også fjellfross eller fjellfrass etter tysk vielfrass, som betyr storspiser. Jerven tar ofte åtsler, men kan også ta voksen rein.
Jerv forekommer regelmessig i de nordligste fylkene og i høyfjellet i Sør-Norge. I Skandinavia anslås bestanden til 1000 voksne dyr i 2013. Bestanden i Norge var da beregnet til å bestå av cirka 350 voksne individer. Den holder nå vesentlig til i høyfjellstraktene, men kan like gjerne påtreffes i fjellskogene opp mot fjellene. Jerven er utryddet i mange fjelltrakter i Sør-Norge.
Utbredelse av jerv
Spor av jerv

Artikkelstart

Jervejakt er jaktjerv, som ved siden av ulv, bjørn og gaupe et av de fire store rovpattedyrene i Norge. Jakt på jerv er derfor regulert i rovviltforskriften. Bestemmelser om båsfangst av jerv er fastsatt i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

I eldre tider var skinn av jerv en verdifull handelsvare, og det ble utbetalt skuddpremier helt til slutten av 1960-årene. Jerven ble nesten utryddet, og den ble derfor fredet i Sør-Norge fra 1975, og i hele landet fra 1981. I 1993 ble det åpnet for lisensjakt i deler av landet, og fra 1997 i hele landet. I jaktåret 2020/2021 ble 74 jerver skutt av en samlet kvote på 143 jerver fordelt på rovviltregionene.

Utover lisensfelling kan statsforvalteren åpne for skadefelling for å avverge skade på sau og tamrein. Satsforvalteren kan også etter søknad åpne for fangst av jerv. Dette gjøres med fangstbås, en type kassefelle som fanger dyret levende.

Det arrangeres kurs i jervejakt i regi av Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), dette for å sikre at lisensjegere har den nødvendige kunnskapen om det store rovdyret.

Jakttid

Perioden for lisensfelling av jerv er fra 10. september til 15. februar.

Perioden for skadefelling er fra 1. juni til 15. februar.

Jaktform

Tradisjonelt jaktet folk jerv vinterstid, hvor utholdende skiløpere sporet jerven i dagevis.
Jervejakt
Av /Norsk jaktleksikon.

Tradisjonelt jaktet folk vinterstid, hvor utholdende skiløpere sporet jerven i dagevis. Forfølgelsesjakt er en svært krevende jaktform fysisk, og krever en veltrent skiløper. Det krever også et terreng som er «lettgått», for eksempel dersom man overrasker jerven på åpne slake vidder. Slik jakt krever også en skytter som kan løsne et godt skudd selv etter store anstrengelser.

Sporingsjakt

Dette er en meget krevende jaktform og setter store krav til fysisk form og tålmodighet. Jerven kan vandre langt i løpet av et døgn, og et ferskt spor etter natten betyr ikke nødvendigvis at dyret er like ved. I tillegg kan jerven ha lagt dagleiet til ei steinur eller et «hi» i snøen. Dersom man forsøker å grave den fram kan jerven grave seg videre i den andre enden.

Jerven legger seg gjerne som de fleste dyr slik at den ser sine egne innspor. Derfor lønner det seg for sporingsjegeren å ikke slavisk følge sporene når han tror at han nærmer seg dagleiet. Det er bedre å gå langt til siden og «late som ingen ting».

Åtejakt

Åtejakt er den vanligste jaktformen i moderne tid. Åtet er hjortevilt eller andre kadavre av byttedyr som er ferske. Jerven kommer mer uregelmessig til eldre kadavre. Jegeren kan lett avsløre seg gjennom bevegelser og lukt, så et skjul hvor skytteren kan gjemme seg settes gjerne opp i god tid før jakta starter.

Jakt med hund

Jakt med hund er ikke så vanlig, men til formålet kan spisshunder brukes. Spesielt i skogsområder kan en hund få jerven til å «gå i veden» (klatre opp i et tre) slik at jegeren kan få skutt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg