Standardisering, det å fastsette standarder; ensretting.

Standardisering kan f.eks. betegne bruk av ulike teknikker i statistikk og epidemiologi for å korrigere for virkningene av ulikheter i sammensetningen av forskjellige befolkningsgrupper som skal sammenlignes, og som ikke har noe å gjøre med de forholdene som skal studeres. Det er f.eks. vanlig å korrigere statistisk for ulik sammensetning i alder og kjønn slik at disse forholdene ikke skal forkludre den etterfølgende analysen av resultatene.

  • Se også bias og confounding factor.

Innen vitenskap, teknologi og økonomi gir standardisering løsninger for gjentatt anvendelse på problemer, og tar sikte på å oppnå høyest mulig grad av orden i en bestemt sammenheng. I Norge ivaretas disse funksjoner av Standard Norge, Norsk elektroteknisk komité (NEK) samt Post- og teletilsynet.

Nasjonale standardiseringsorganer i cirka 150 land er tilsluttet den internasjonale standardiseringsorganisasjon ISO. 82 nasjoner er tilsluttet International Electrotechnical Commission, IEC. EU-kommisjonen og EFTA-sekretariatet har gitt de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN (på det generelle området), CENELEC (på det elektrotekniske området) og ETSI (telekommunikasjonssystemer) i oppdrag å utforme de mer detaljerte tekniske spesifikasjonene i form av europeiske standarder.

De europeiske standardene fastsettes deretter i Norge som Norsk Standard (NS) eller Norsk Elektroteknisk Norm (NEK). Standardene går under betegnelsen «harmoniserte standarder». De nasjonale lovverkene viser til disse standardene som en måte å oppfylle myndighetenes krav på.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.