Standardisering, det å fastsette standarder; ensretting.

Standardisering kan f.eks. betegne bruk av ulike teknikker i statistikk og epidemiologi for å korrigere for virkningene av ulikheter i sammensetningen av forskjellige befolkningsgrupper som skal sammenlignes, og som ikke har noe å gjøre med de forholdene som skal studeres. Det er f.eks. vanlig å korrigere statistisk for ulik sammensetning i alder og kjønn slik at disse forholdene ikke skal forkludre den etterfølgende analysen av resultatene.

  • Se også bias og confounding factor.

Innen vitenskap, teknologi og økonomi gir standardisering løsninger for gjentatt anvendelse på problemer, og tar sikte på å oppnå høyest mulig grad av orden i en bestemt sammenheng. I Norge ivaretas disse funksjoner av Standard Norge, Norsk elektroteknisk komité (NEK) samt Post- og teletilsynet.

Nasjonale standardiseringsorganer i cirka 150 land er tilsluttet den internasjonale standardiseringsorganisasjon ISO. 82 nasjoner er tilsluttet International Electrotechnical Commission, IEC. EU-kommisjonen og EFTA-sekretariatet har gitt de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN (på det generelle området), CENELEC (på det elektrotekniske området) og ETSI (telekommunikasjonssystemer) i oppdrag å utforme de mer detaljerte tekniske spesifikasjonene i form av europeiske standarder.

De europeiske standardene fastsettes deretter i Norge som Norsk Standard (NS) eller Norsk Elektroteknisk Norm (NEK). Standardene går under betegnelsen «harmoniserte standarder». De nasjonale lovverkene viser til disse standardene som en måte å oppfylle myndighetenes krav på.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.