Hardingfelespelemann
Spelemann Petter Tveiten Veum med hardingfele
Av /Vest-Telemark Museum/Digitalt Museum.
Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Vek er en benevnelse på de korte motivene som feleslåttene i norsk folkemusikk består av. I hardingfelemusikken er disse slåttemotivene vanligvis på to-tre takter og varieres etter et utvalg av mer eller mindre etablerte normer. Slåttene på vanlig fele består langt oftere av motiver på fire takter, som repeteres etter atskillig fastere prinsipper.

Hardingfeleslåttene

En stor andel av hardingfeleslåttene inneholder fra to til fire, eller litt sjeldnere fem ulike vek på to eller tre takter, noe vi betegner som asymmetrisk formoppbygging. Disse vekene kan varieres etter en eller flere av følgende normer. Man kan:

  • endre buestrøkene og rytmikken
  • flytte motivet en oktav opp eller ned eller modulere (endre tonearten) til en nabotoneart
  • omskape motivet eller gi det en form for overgangskarakter mellom to motivdeler
  • variere motivet gjennom å endre ornamentikken, sette inn stedfortredende toner i melodiføringen eller legge inn alternative grepskombinasjoner

Til sammen utgjør disse elementene viktige byggesteiner som en dyktig spelemann evner å forme til en variert og helhetlig slått. Den asymmetriske formoppbyggingen representerer sannsynligvis den eldste formen og har sine røtter helt tilbake til middelalderen.

Slåttene på vanlig fele

Et flertall av slåttene som blir spilt på vanlig fele, er bygd opp av to lengre perioder, som begge består av to fire-takters motiver. Disse periodene blir repetert og variert etter faste prinsipper og kalles enten vending, reprise eller noe sjeldnere vek. Noen benytter også begrepet vek om motivene på fire takter.

Vi kaller dette symmetrisk formoppbygging, og det aller meste av runddansmusikken (gammeldansmusikken) er også bygd opp etter dette prinsippet. Det samme gjelder deler av den vokale folkemusikken. Den symmetriske formoppbyggingen er trolig en impuls fra den toleddete viseformen (liedformen) som spredte seg utover Europa på 1600- og 1700-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg