bridge (musikk)

Ordet bridge har røtter tilbake til klassisk musikk, og kommer fra det tyske ordet steg som betyr bro. Et steg i musikken beskriver et overgangsparti i musikkstykket hvor man beveger seg fra en passasje til en annen. Da tyske komponister under den andre verdenskrigen flyktet til USA, tok de med seg begrepet og oversatte det til bridge.

Bridge er en kontrasterende del av et musikkstykke. En bridge, musikalsk «bro» eller et «mellomspill» opptrer før musikken vender tilbake til tidligere deler. Vi finner bruken av bridge som et formelement både i populærmusikk, jazz og klassisk.

I populærmusikken finner vi ofte at sanger kan deles inn i tre atskilte seksjoner, som vers, refreng og bridge. En vanlig form er vers 1 – refreng – vers 2 – refreng (gjentatt) – bridge – refreng (siste gang). Den musikalske «broen», også kalt «mellomspill», kan noen ganger være svært lik musikken i vers og refreng. Andre ganger kan den skape en helt annerledes følelse.

I klassisk musikk kan en bridge eller musikalsk bro kalles en «overgang». Den finnes til vanlig i sonateformen, for eksempel i åpningsdelen (eksposisjonen) som en overgang mellom hoved- og sidetema. Vi finner overgangspassasjer også i en fuge før fugetemaer gjentas i andre stemmer.

I jazz brukes ofte en 32-takters AABA form når man framfører standardlåter. Her er B-delen ofte en bridge. Andre ganger finner vi at en bridge i jazzen benytter seg av en akkordprogresjon innenfor kvintsirkelen (for eksempel akkordene E-A-D-G-C) som peker tilbake på stykkets begynnelse.