Intervju, samtale som en journalist har med en person for å få vedkommendes uttalelser om en sak eller for å gi et bilde av personen; gjengivelsen av en slik samtale i presse, kringkasting el.l. Man regner med flere intervjutyper, bl.a. saksintervjuet, portrettintervjuet og enqueten.

Som avisteknisk ord dukket intervju opp i amerikanske aviser 1869, men samtaleformen hadde vært brukt tidligere. I 1870-årene ble intervjuformen overført til engelsk presse, og i slutten av århundret ble den alminnelig også i Skandinavia. I Norge må maleren og forfatteren Christian Krohg regnes som en av de første som benyttet seg av denne uttrykksformen. Hans glimrende intervjuer i Verdens Gang fra 1890 og fremover var noe helt nytt i norsk dagspresse.

I samfunnsvitenskapene inngår forskjellige former for intervju som en av flere forskningsmetoder. De kan være personlige (ansikt til ansikt), foregå over telefon eller i form av utfylling av spørreskjemaer (enquete). Mange teknikker er utviklet, alt etter hva slags problemstilling som skal belyses. En utdypelse av en spesiell persons synsmåter krever spørsmål med åpne svarmuligheter og utfyllende spørsmål. En sammenlignende målsetning kan kreve faste spørsmålsstillinger og lukkede svaralternativer.

Se også markedsundersøkelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.