Interesse, visse faktiske eller bare forestilte behov som søkes tilfredsstilt. Interesse kan også være en relativt varig opptatthet hos enkeltpersoner eller grupper av visse objekter, ideer eller aktiviteter. I dagligtale ofte brukt i betydningene «eierandel» i for eksempel et foretak eller en «fritidssyssel».

En interesse er vanligvis lystbetont og preget av allsidig egenaktivitet; interesse kan i likhet med lek gi inntrykk av å være selvmotiverende, en virksomhet for virksomhetens egen skyld.

Interesse motiverer for iherdig og variert beskjeftigelse med et emne. Det er derfor en vesentlig betingelse for læring og et hovedanliggende for pedagogikk.

Begrepet får filosofisk betydning på 1600-tallet. Individer, grupper og stater har alle interesser, det vil si visse faktiske eller bare forestilte behov som søkes tilfredsstilt. Enkelte teoretikere som Thomas Hobbes hevder at det nødvendigvis er et konfliktforhold mellom individets privatinteresser og statens interesser, mens andre, som B. Mandeville og Adam Smith, hevder at de på sikt nødvendigvis vil være i harmoni.

Hegel betraktet det borgerlige samfunn som en kamp mellom ulike privatinteresser, men hevder også at denne utspiller seg innenfor en samfunnsmessig ramme som muliggjør inngåelse av avtaler og gjensidig respekt for hverandres privatinteresser, og at det følgelig finnes en allmenninteresse. Målet for det borgerlige samfunn er å realisere denne allmenninteressen fullt ut.

Marx overtar Hegels interesse-begrep, men benekter at allmenninteressen lar seg realisere i det borgerlige samfunn fordi proletariatets interesser her blir undertrykt.

I eksistensfilosofien, representert blant annet av Kierkegaard, Heidegger og Sartre, hevder man at det finnes et mer grunnleggende begrep om interesse enn det politisk-økonomiske, nemlig det eksistensielle.

Mennesket er et vesen som kjennetegnes ved å være interessert i dets egen væren. Mens interesser i Hobbes' og Hegels forstand kan fås eller mistes, kan ikke mennesket miste den eksistensielle interesse uten å opphøre å være menneske.

Habermas hevder at all erkjennelse og vitenskap er styrt av interesser som søkes oppnådd gjennom erkjennelsen. Dette er en kritikk av den tradisjonelle oppfatningen av vitenskapen som desinteressert.

Ifølge Habermas er naturvitenskapene styrt av en teknisk interesse for å kunne beherske naturen, mens human- og samfunnsvitenskapene er styrt av en praktisk interesse for å vinne forståelse og utvikle mellommenneskelige forhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.