National Security Agency

NSAs logo.
NSA
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

National Security Agency (NSA) er et etterretningsorgan i USA med hovedansvar for signaletterretning og informasjons- og cybersikkerhet. NSA er både underlagt Forsvarsdepartementet og en del av USAs etterretningssektor.

Faktaboks

Også kjent som

NSA

NSA ble opprettet i 1952 for å samordne USAs kryptologi-kapabiliteter og ledes av en direktør. NSA-direktøren rapporterer til forsvarsministeren og den nasjonale etterretningsdirektøren (Director of National Intelligence, DNI), som er underlagt presidenten. Paul M. Nakasone er NSA-direktør siden 2018.

Hovedoppgaver

NSAs hovedfokus er på signaletterretning (SIGINT) og informasjons- og cybersikkerhet. Organisasjonens oppdrag er overvåking, innhenting og kryptering (i dagligtale «koding») av informasjon i internasjonal data- og signaltrafikk.

NSA spiller både en defensiv og offensiv rolle, og skal tilrettelegge for både forsvar, angrep og etterretning i globale datanettverk.

NSA spiller en offensiv rolle gjennom innhenting og analyse av signaletterretning, hvor de overvåker og samler informasjon fra ting som utenlandske kommunikasjons- og våpensystemer. Den defensive rollen omhandler forsvar av USAs informasjonssystemer og nettverk mot utenlandske etterretningstjenester, for eksempel ved å beskytte nettverk som inneholder sikkerhetsgradert informasjon fra fiendtlige angrep.

Utviklingen i informasjonsteknologien mot slutten av det 20. århundre og den globale utbredelsen av Internett etter årtusenskiftet har forsynt NSA med informasjonsstrømmer av et tidligere utenkelig omfang. Databaser, elektronisk kommunikasjon og digitale spor etter individers, myndigheters og bedrifters bruk av nettverk er alle potensielle kilder for NSA.

NSA har myndighet til å innhente signaletterretning for utenlandsk etterretnings- og kontraetterretningsformål. NSAs overvåkingsmyndighet har i hovedsak hjemmel i en presidentordre signert av Ronald Reagan i 1981 (Executive Order 12333) og i Foreign Surveillance Intelligence Act (FISA), som ble vedtatt i 1978. I etterkant av terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har NSAs myndighet blitt utvidet gjentatte ganger, og både Executive Order 12333 og FISA ble oppdatert i 2008.

Historie og organisering

NSA ble opprettet i 1952 gjennom en presidentordre signert av Harry Truman. NSA overtok ansvaret til Armed Forces Security Agency med hensikt om å videreføre og samordne de militære stridskreftenes arbeid med kryptering og dekryptering av radiosignaler under andre verdenskrig.

Hovedkvarteret til NSA ligger i Fort Meade, Maryland. Antall ansatte er ikke offentliggjort, men det er estimert at det jobber et sted mellom 20-30 000 mennesker i organisasjonen. Innad i USA har NSA flere kontorer utenfor Maryland, som sentre for kryptologi i både Colorado, Georgia, Texas og Hawaii. NSA har også en rekke fasiliteter rundt om i verden og samarbeider med flere utenlandske etterretningsorganisasjoner. Eksempelvis etablerte UKUSA-avtalen, inngått i 1948, et permanent signaletterretningssamarbeid mellom USA, Storbritannia, Australia, Canada og New Zealand. Som en del av USAs Forsvarsdepartement er NSA også ansvarlig for å gi etterretningsstøtte til militære operasjoner, og har utplassert personell til steder hvor USAs militære opererer.

Ledere for NSA har tittelen direktør (Director of the National Security Agency, DIRNA). NSA-direktøren innehar samtidig vervene sjef for det militære krypteringsorganet Central Security Service og øverstkommanderende for den sentrale cyberkommandoen (US Cyber Command, USCYBERCOM). NSA-direktøren rapporterer til forsvarsministeren og til den nasjonale etterretningsdirektøren, som er underlagt presidenten.

Krypteringsorganet Central Security Service ble opprettet i 1972 for å fremme samarbeid mellom NSA og kryptoanalyse-enheter innenfor det amerikanske militæret. Den sentrale cyberkommandoen ble først opprettet i 2009 med ansvar for forsvar av nasjonen mot cyberangrep og offensiv støtte til kommandoer innad i Forsvarsdepartementet. Mens NSA gir støtte til militære operasjoner gjennom innhenting og analyse av signaletterretning, er det cyberkommandoen som har ansvaret for cyberkrigføring. Ved sin opprettelse ble cyberkommandoen underlagt US Strategic Command (USSTRATCOM); en av de da ni Unified Combatant Commands i Forsvarsdepartementet med ansvar for cyberdomenet. Siden 2009 har cyberkommandoen og NSA hatt et veldig nært forhold, og NSA-direktøren leder begge organisasjoner (kjent som dual-hat-ordningen). I 2018 fikk cyberkommandoen selvstendig status og ble Forsvarsdepartementets tiende Unified Combatant Command. Denne statusendringen var en forløper til en mulig separasjon av cyberkommandoen fra NSA, men hittil har ikke dette skjedd.

NSA er kjent for å være den mest hemmelighetsfulle ut av alle USAs etterretningsorganisasjoner, og forkortelsen NSA har ofte blitt omtalt som å stå for «No Such Agency». Den indre strukturen til NSA har vært en av organisasjonens best bevoktede hemmeligheter. I motsetning til mange andre amerikanske etterretningsorganisasjoner er NSAs indre struktur fremdeles sikkerhetsgradert og ikke tilgjengelig for offentligheten. Over de siste tiårene har noe av hemmeligheten som omringer organisasjonen falt bort som følge av endringer i lederskap, etterforskninger, høringer i Kongressen og en offentlig debatt innad i USA over balansen mellom nasjonal sikkerhet og privatlivets fred i henhold til overvåking.

I februar 2016 annonserte daværende NSA-direktør Mike Rogers en reorganisering av NSA, kjent som NSA21, med hensikt om å tilpasse organisasjonen til trusselbildet og den teknologiske utviklingen i det 21. århundre. Denne reorganiseringen innebar opprettelsen av nye direktorater, blant annet for forskning, støtte, forretningsforvaltning og innkjøp. Hovedfokuset var på integrering av NSAs defensive og offensive kapabiliteter gjennom å kombinere direktoratet for sikring av informasjon og direktoratet for signaletterretning til et direktorat for operasjoner.

Kritikk og lekkasjer

På 1970-tallet ble NSA, Central Intelligence Agency (CIA) og Federal Bureau of Investigations (FBI) anklaget for å ha begått ulovlige handlinger som blant annet innenlandsk spionasje og overvåking. NSA måtte svare for ulovlige overvåkingstiltak og forklare seg for en spesialkomité i Senatet (Church Committee). Det viste seg blant annet at NSA hadde drevet et hemmelig avlyttingsprosjekt med kodenavn MINARET fra tidlig på 1960-tallet frem til 1973, hvor de spionerte på amerikanske statsborgeres kommunikasjoner uten rettsgodkjennelse. Komiteens etterforskning medvirket blant annet til innstramming i adgangen til å drive avlytting. Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) ble vedtatt i 1978 for å sikre tilsyn med og gi retningslinjer for elektronisk overvåking og avlytting. Foreign Intelligence Surveillance Court (FISA-domstolen) ble også opprettet med hjemmel i FISA for å føre legalitetskontroll og gi godkjennelse for overvåkingsvirksomhet.

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble NSAs rolle styrker som en del av USAs etterretningsarbeid i «krigen mot terror». Ifølge avsløringer i Washington Post i 2013 hadde NSAs budsjett, som er unndratt offentligheten, økt med over 50 prosent på under 10 år. Antall ansatte var på samme tid over 30 000. I tillegg ble tidligere lovgivning for regulering av overvåking oppmyket, og det oppstod en ny politisk vilje for mer aggressive overvåkingstiltak av mistenkte terrorister. Med blant annet vedtaket av USA PATRIOT Act i oktober 2001 ble organisasjoners overvåkingsautoritet utvidet. Denne utvidelsen omfattet også overvåking av personer innad i USA, inkludert amerikanske statsborgere. Bush-administrasjonen ba daværende NSA-direktør Michael Hayden om å igangsette hemmelig avlytting av internasjonale kommunikasjoner inn og ut av landet i forbindelse med mistenkte terrorister, uten å gå igjennom FISA-domstolen.

I oktober 2001 påbegynte NSA et stort overvåkingsprogram (kjent som NSA's Warrantless Surveillance Program, også som Terrorist Surveillance Program). Målet var å samle så mye informasjon som mulig fra tele- og datakommunikasjon, i tillegg til metadata. Programmet ble avslørt i desember 2005 gjennom en artikkel i New York Times. Kritikk og spørsmål rundt lovlighet av aktivitetene førte til at programmet angivelig ble avsluttet i 2007, men noe av innhentingsaktivitetene fortsatte under ny autoritet.

I 2013 stod NSA ovenfor en ny skandale da IT-teknikeren Edward Snowden lekket store mengder sikkerhetsgradert informasjon om virksomheten til NSA, der han selv hadde hatt oppdrag. Snowden avslørte hvor mye data NSA samlet på amerikanske statsborgere. Blant avsløringene som ble lagt spesielt merke til var et omfattende hemmelig samarbeid mellom amerikanske etterretningsmyndigheter og store internettselskaper. Ifølge Snowdens opplysninger hadde NSA også samlet inn informasjon om amerikanske borgeres innenlandskommunikasjon, i strid med loven. Eksempelvis ble et hemmelig overvåkingsprogram kjent som PRISM avslørt, hvor NSA hadde tilgang til kommunikasjonsdata fra flere amerikanske selskaper som Google, Facebook og Apple.

Siden 9/11 har det pågått mye debatt i USA om balansen mellom nasjonal sikkerhet og individers rett til privatlivets fred når det kommer til overvåking. Enkelte overvåkingsprogram er siden 2001 blitt stanset av Kongressen, blant annet fordi tiltakene ble antatt å gå utover amerikanske statsborgeres grunnlovsfestede rett til privatliv.

Kontrollorganer

En rekke aktører er ansvarlige for å forsikre at NSA følger lover og holdes ansvarlige for sine handlinger. Et styre nedsatt av presidenten har ansvar for å føre tilsyn med etterretningsorganisasjoners overholdelse av grunnloven, andre lover og presidentordre. Det nasjonale sikkerhetsrådet har et kontor med ansvar for å føre tilsyn med og gi råd til USAs etterretningssektor. Forsvarsdepartementet har også et eget kontrollorgan som fører tilsyn med all etterretningsrelatert aktivitet i departementet, deriblant NSAs virksomhet.

Innad Kongressen er det etablert et permanent tilsynsrammeverk for USAs etterretningssektor i form av Senatets etterretningskomite (Senate Select Committee on Intelligence) og Husets etterretningskomite (House Permanent Select Committee on Intelligence). FISA-domstolen har ansvaret for å føre legalitetskontroll med overvåkingsvirksomhet utført av NSA og Federal Bureau of Investigations (FBI). NSA har også en egen generalinspektør som utfører inspeksjoner og etterforskninger.

NSA-direktører etter den kalde krigen

  • William Studeman (1988-1992)
  • John Michael McConnell (1992-1996)
  • Kenneth Minihan (1996-1999)
  • Michael Hayden (1999-2005)
  • Keith Alexander (2005-2014)
  • Michael Rogers (2014-2018)
  • Paul M. Nakasone (2018-)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg