bananslekten

Art av vill banan (Musa campestris) i Sarawak, Malaysia

Bananslekten er det norske navnet på planteslekten Musa i bananfamilien. Slekten har omkring 70 arter, deriblant Musa acuminata og Musa balbisiana som er foreldreartene til nesten alle kultivarer (sorter) av dyrket banan.

Beskrivelse

Frukten av vill banan er et bær med store frø
Av .
Lisens: Gnu FDL

Bananslekten omfatter verdens største urteaktige planter. Planten mangler forvedet stamme og regnes som en staude, men bladslirene er lukket omkring hverandre i mange lag og danner til sammen en struktur som ligner en stamme.

De største plantene blir opptil 9 meter høye. Bladplaten blir inntil fire meter lang og over en halv meter bred. Bladene sitter i spiral og er fjærnervete. Fra den sentrale bladnerven går sekundære bladnerver ut til kanten av bladet i tilnærmet rett vinkel. I utgangspunktet er bladene hele, men de fliser seg lett opp langs de sekundære bladnervene, slik at planten kan ligne på en palme med finnete blader.

Fra jordstengelen vokser en stamme med endestilt blomsterstengel opp i sentrum av de mange bladslirene. I toppen av blomsterstengelen utvikler blomsterstanden seg som et hengende aks. Blomstene sitter i grupper («hender»), og hver gruppe støttes av et stort høyblad som ruller seg bakover når blomstene åpner seg, og faller deretter av. Hunnblomster sitter nærmest basis av blomsterstanden og åpner seg først, deretter kommer hannblomstene i enden av blomsterstanden. Hunnblomstene er oversittende, det vil si at blomsterbladene sitter ovenpå fruktknuten (rester etter blomsterbladenes feste ses i den tverre enden av bananen). Frukten er et bær.

Frukten til ville arter av banan har store frø i motsetning til dyrkede bananer som normalt er uten frø. Etter fruktmodningen dør hele den overjordiske delen av planten. Nye skudd utvikles fra roten. Ville bananer formerer seg altså både med frø (kjønnet formering) og med rotskudd (ukjønnet formering).

Utbredelse

Bananslekten stammer fra tropisk Asia, trolig i området fra India til Ny-Guinea. Arter og krysninger mellom dem har vært dyrket i flere tusen år og har spredt seg langt utover dette området, først til Oseania, siden til Madagaskar og tropisk Afrika og i nyere tid til Karibia, Sør-Amerika og Mellom-Amerika.

Bruk

Slekten har stor økonomisk betydning som kilde til frukten banan og til fiber av typen manilahamp. Banan høstes fra kultivarer av krysningen Musa x paradisiaca (Musa acuminata x balbisiana), og manilahamp høstes fra andre arter av Musa, særlig fra fiberbanan, Musa textilis, også kalt abacá.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg