polyploid – biologi

Polyploid, betegnelse for en organisme hvis cellekjerner inneholder flere sett kromosomer enn vanlig. Polyploide eksemplarer kan undertiden fremkalles ved kuldebehandling eller ved innvirkning av colchicin.

I alminnelighet er kromosomene i en kjerne parvis like, de består m.a.o. av to sett, og cellen eller arten sies da å være diploid. Inneholder cellekjernene i stedet 3, 4 eller flere sett kromosomer, foreligger polyploide (triploide, tetraploide m.fl.) former. Antallet kromosomer i hvert sett (det reduserte eller haploide kromosomtall) utgjør et grunntall typisk for arten. Det opptrer i kjønnscellenes kjerner etter reduksjonsdeling.

I planteverdenen er polyploide former alminnelige, dels har artene innen visse slekter kromosomtall som er multipler av et felles grunntall, dels forekommer polyploide raser eller individer av en og samme art. Slike polyploide eksemplarer er iblant større og kraftigere enn den normale, diploide formen, f.eks. en triploidkjempeosp (med 3 × 19 kromosomer mot normalt 2 × 19). Man har beregnet at omkring halvdelen av de høyere plantene er polyploide. Ved autopolyploidi kommer kromosomsettene fra samme art; ved allopolyploidi fra forskjellige arter.

Hos dyr er derimot polyploidi sjelden ved dannelse av nye arter. Men innenfor organismen kan spesialiserte celler være polyploide, slik som leverceller og hvite blodceller hos pattedyr. Kreftceller kan være polyploide eller oftere ha kromosomtall som avviker noe fra rene multipler av kromosomsett, heteroploidi.