polyploid (biologi)

I planteverdenen er polyploide former vanlig. Noen av våre viktigste jordbruksplanter er polyploide for eksempel hvete, havre, bomull, poteter, bananer, kaffe, peanøtter og epler.

I noen planteslekter finnes det nærstående arter som har ulikt antall sett av kromosomer for eksempel krysantemum hvor én art er diploid med 18 kromosomer mens en annen art er tetraploid med 36 kromosomer (se illustrasjonen under ploidi). Det finnes også noen arter som har polyploide former innad i arten, for eksempel en triploid kjempeosp med 3 × 19 kromosomer mot normalt 2 × 19 (diploid form). Slike polyploide eksemplarer er iblant større og kraftigere enn den normale, diploide formen. Man har beregnet at omkring halvparte av de høyere plantene er polyploide.

Polyploide arter oppstår på to måter

1. Ved autopolyploidi kommer kromosomsettene fra samme art;
2. Ved allopolyploidi fra forskjellige arter.

Polyploide eksemplarer kan også fremkalles kunstig ved kuldebehandling eller ved innvirkning av colchicin.

Hos dyr er derimot polyploidi sjelden ved dannelse av nye arter. Men innenfor organismen kan spesialiserte celler være polyploide, slik som leverceller og hvite blodceller hos pattedyr. Kreftceller kan være polyploide eller oftere ha kromosomtall som avviker noe fra rene multipler av kromosomsett, heteroploidi. De fleste fostere med polyploidi dør i fosterlivet.

• kromosommutasjon
• genetikk
• meiose
• mitose
• haploid