Hjerte, muskuløst organ som utgjør et spesialisert avsnitt av blodkarsystemet til å pumpe blod omkring i kroppen ved samordnede muskelsammentrekninger. I generell og sammenlignende anatomi kan «hjerte» være en noe ubestemt benevnelse for kontraktile blod- og lymfekar.

Lavere virvelløse dyr (f.eks. leddormer) kan ha et hovedhjerte og flere tilleggshjerter, som egentlig er særskilte kontraktile avsnitt av blodkarsystemet. Insekter og de fleste andre leddyr har et langstrakt rørformet hjerte med en rekke små hull, ostier. Røret gjennomløpes av bølger med muskelsammentrekning som driver blodvæsken gjennom røret; ved avslapning trenger blod inn i hjertet gjennom ostiene fra hemocoelet. Blodstrømmen kan avvekslende drives i motsatte retninger, da et virksomt system av hjerteklaffer mangler. Hos de fleste virvelløse dyr er hjertets sammentrekninger kontrollert av nerver fra et særskilt hjerteganglion. Hos lansettfisker drives blodet fremover ved kontraksjoner i store blodkar, som altså fungerer som «hjerter».

Virveldyrhjertet er oppbygd av spesiell hjertemuskulatur (se muskelvev) som kontraherer rytmisk og er indirekte styrt av nervesystemet (se pacemaker). I lavere virveldyrs lymfekarssystem forekommer såkalte lymfehjerter som har en lignende pumpemekanisme som i lansettfiskenes store blodkar. Blodkarsystemet hos virveldyr kan ha flere kontraktile avsnitt, f.eks. har slimålens leverportåre sterkt muskuløse vegger som hjelper til å drive blod gjennom leveren («porta-hjerte»). Virveldyr, noen krepsdyr og mange bløtdyr har korte inndelte hjerter med atskilte faser av sammentrekning (systole) og utvidelse og slapning (diastole). I de fleste hjerter styres blodstrømmen i én retning ved hjelp av klaffer. Fiskehjertet er i prinsippet bygd som et enkelt rør inndelt i en serie muskuløse rom, regnet bakfra: 1) venesekken (sinus venosus), en tynnvegget blære som tar imot det venøse blodet, 2) forkammeret (atrium), 3) hjertekammeret (ventriculus) og lengst frem 4) hjertekonen (conus arteriosus), som danner overgang mellom hjerte og bukaorta. I fiskenes enkle kretsløp driver hjertet venøst blod til gjellene for oksygenopptak, hvorfra arterielt blod fordeles i kroppen. Fiskehjertet utgjør altså en serie trykkpumper med suksessivt økende effekt. Oppover i virveldyrrekken endres hjertet i og med bortfallet av gjeller til fordel for lunger. Alt hos paddene er hjertekammeret funksjonsmessig delt i en høyre og en venstre halvdel. Hos krokodiller er også hjertekammeret helt delt i to. Hos fugl og pattedyr er det dobbelte kretsløpet fullt utformet. Hjertets forkammer og hjertekammer er delt langsetter slik at hjertet er utformet som en effektiv dobbeltpumpe.

Som matrett brukes ofte hjerte fra kalv, ungt storfe og svin. Det har fintrevlet og magert kjøtt som kan stekes helt, gjerne fylt, eller det kan brukes i gryteretter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.