buttsnutefrosk

Buttsnutefrosken blir vanligvis om lag 7–8 centimeter lang. Fargen er svært variabel. Som regel er ryggen brun eller olivenbrun med mørke tegninger – sjelden rødlig, svart eller grå – og buken marmorert. Snuten er relativt butt, fotrotsknuten på bakføttene er liten og bløt. Hannen har to innvendige kvekkeposer. Bakbeina er lange og kraftige og den beveger seg med lange hopp.

Buttsnutefrosken yngler meget tidlig om våren (fra april) på grunt vann i de fleste typer av stillestående eller sakterennende ferskvann. Egglegging starter gjerne mens yngledammen fremdeles er delvis islagt. Ofte legger mange individer egg sammen sånn at de typiske store kakene med froskeegg dannes.

Bunnsnutefrosken legger opptil 2000–4000 egg, som først går til bunns, men senere svulmer opp og stiger til overflaten. Rumpetrollene klekkes etter omtrent én uke, men først etter et par måneder, fra midten av juli, krabber småfroskene på land. Sangen er knurrende eller rullende og ofte kan mange hanner synge samtidig.

Leveområdet er eng, myr og skog, sjelden langt fra fuktige områder. Froskene overvintrer på bunnen av dammer eller graver seg ned under mose, blad og lignende på land. Føden består av alle slags bevegelige smådyr, som meitemark, snegler, insektlarver med mer. Larvene er vegetarianere og lever i stor grad av påvekstalger.

Buttsnutefrosken har den videste utbredelse av alle amfibier i Norge. Den finnes over nesten hele landet til Nordkapp. På fjellet er den funnet opp til 1400 meters høyde, og yngling er påvist til over 1000 meters høyde. Den finnes dessuten over hele Nord- og Mellom-Europa og i Asia.

• amfibier og krypdyr i Norge
• spissnutefrosk
• amfibier
• ekte frosker