Pelophylax (Rana) lessonae, amfibieart i froskefamilien. 5–8 cm lang, grønn eller lysebrun frosk med mørke flekker. Korte bein. Agder-bestanden ligner morfologisk på svenske og engelske damfrosk men skiller seg genetisk fra disse. Grunnfargen er brun med mørke tegninger og en karakteristisk smal lysegul/grønn midtstripe langs ryggen. Finnøy-froskene er mer grønne. Hannen har i gytetida to store utvendige kvekkeposer i munnvikene og den kan i denne tida ha et grønnlig skjær og et gulaktig skjær på hodet. Fotrotsknuten på bakføttene er svært stor.

Damfrosken er sterkere knyttet til vann gjennom hele året enn vanlig frosk. De holder ofte til på bredden og hopper ut i vannet ved fare. Egglegging skjer seint, gjerne i midten av juni og larvene metamorfoserer først fra september, og i dårlige sommere rekker mange larver ikke å gjennomføre sin utvikling før isen legger seg. Hver hunn legger gjerne 1500-2000 egg fordelt på 3-4 klumper. Larvene av damfrosk er betydelig større enn larvene av buttsnutefrosk.

Arten er svært høylytt i forplantningstiden og kan høres på flere hundre meters avstand. Sangen består av kvekking og rullende strupelyder. 

Alminnelig i det sørlige og østlige Europa. Isolerte forekomster i Uppland, Sverige. En isolert bestand ble i 1996 påvist i noen få myrtjern i Aust-Agder. Dessuten finnes det en bestand på Finnøy, Rogaland, som er resultat av en utilsiktet introduksjon av damfrosk og hybridfrosk fra Polen i 2003. Damfrosken danner sammen med latterfrosk og hybridfrosk en komplisert systematisk gruppe, se hybridfrosk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.