bergsalamander

Totallengden er 7-12 centimeter, og vekten ligger mellom 1,5 og 6,5 gram. Halen er vanligvis litt kortere enn kropp og hode. Hunnen er litt større enn hannen. I vannfasen (det vil si mens den oppholder seg i vann for å reprodusere) er huden glatt, mens den i landfasen (mens den lever på land utenfor forplantningstiden) er grovere med små vorter. Hodet er forholdsvis stort og bredt.

Hannen i paringsdrakt har ensfarget oransjerød buk og strupe. På kroppssidene har den nederst et smalt lyseblått bånd. Over dette finnes et hvitaktig bånd med mange runde, svarte flekker. Øverst kommer den gråbrune ryggen med noe blåfarge innblandet. Midt på ryggen har den en 1-2 millimeter høy lysegul ryggkam med mange svarte flekker og jevn øvre kant, i skarp kontrast til fargen på ryggen. Halen er blåaktig med uskarpe mørke flekker. Hunnen har oransje underside. Nederst på kroppssidene har den et blåhvitt lengdebånd med mange uregelmessige, små, svarte flekker. Ryggen er gråblå eller gråbrun med innslag av mørkebrunt eller mørkt grått. Hunnen mangler ryggkam.

På halen har den en smal svømmebrem med lysere farge øverst. I landfasen blir salamanderne mørkere på ryggsiden og blåfargen blir mindre fremtredende. Hannen har mørk kloakkåpning, hunnen har oransje. En liten rest av ryggkammen kan sees hos hannen også på land.

Arten er utbredt med minst fire underarter i sentrale og sørlige deler av Europa, fra Frankrike i vest til Romania, Bulgaria og Hellas i øst. Mot nord finnes den til Danmark. I tillegg forekommer isolerte bestander i det nordvestlige Spania og sørlige Italia. Utbredelsen er som regel splittet opp av daler og andre lavtliggende områder. Bergsalamanderen har dessuten blitt innført til New Zealand og Storbritannia.

I Danmark ble den funnet for første gang i 1948 nær Åbenrå i det sørlige Jylland. Det neste funnet ble gjort i 1961. Kartlegging fra 1975 viste at arten var i tilbakegang, og i 1987 startet et program med utgraving av nye dammer som har vist seg å være vellykket. I 1997 kjente man til cirka 150 danske dammer med bergsalamander. Verdens nordligst kjente forekomst ligger nord for vegen Åbenrå-Rødekro omtrent på 55 grader nord.

Selv om arten i utgangspunktet er en fjellart, kan den også forekomme i lavlandet. Den er påvist fra havnivå inntil 2370 meter over havet. I sørlige deler av Europa finne man den oftest over 1000 meters høyde. Den kan påtreffes i både løv- og barskog, men også på sørvendte steder over tregrensen. Den yngler i stillestående eller sakteflytende vann i innsjøer, dammer og sumper. Den kan til og med legge egg i vannfylte hjulspor enkelte ganger. I Danmark er de fleste yngledammene mindre enn 100 kvadratmeter.

Arten som sådan blir ikke regnet som truet, men i deler av utbredelsesområdet kan den være sårbar. Dette gjelder særlig den lille danske bestanden samt forekomstene i Nederland, Belgia, Luxembourg og Østerrike. Ødeleggelse av naturlige habitater, utsetting av fisk og forurensning er de største truslene mot bergsalamanderen.

På land er den hovedsakelig aktiv i tussmørke eller om natten. Dagen tilbringer den skjult under steiner, stokker, løvhauger eller andre hulrom i skogbunnen. I vann unngår den temperaturer høyere enn 20 grader celsius. Den kan også overleve korte perioder med kuldegrader. Hiberneringen starter i september-oktober og varer til februar-mai. Normalt overvintrer den på land, men det er kjent at den også kan overvintre i vann. Både voksne og larver er mest aktive på bunnen av dammen. Når den føler seg truet, viser den fram den sterkt fargede undersiden, enten ved å bøye hodet bakover eller ved å løfte halen.

Arten lever av smådyr i vann og på land: planktonkreps, insekter, midd, spretthaler, snegler, muslinger og meitemark. Den kan også forsyne seg av egg og larver av ulike amfibier, til og med sin egen art.

Kurtise og paring foregår i vann ved temperaturer på 11-17 grader celsius. I Danmark skjer dette fra midten av mars til midten av juni. Kurtisen er komplisert og ender med at hannen plasserer en spermatofor på bunnen, og hunnen plukker den opp i sin kloakkåpning.

I Danmark skjer eggleggingen fra slutten av april til begynnelsen av juli. I fjellområder i Mellom-Europa er egglegging også rapportert i august. Hunnen legger 70-250 egg, enkeltvis eller i kjeder på 3-5 egg. Dette tar vanligvis flere dager. Eggene festes til planter under vann, og hunnen folder vanligvis et blad rundt egget. Diameteren på selve egget er 1,5-1,7 millimeter, men med gelekapselen som ligger rundt det, kan det måle 2,5-3 millimeter. De voksne vender tilbake på land ved overgangen juni-juli i Danmark.

Eggene klekkes etter 2-4 uker. De nyklekte larvene er 7-11 millimeter lange. Larvenes utvikling varer om lag fire måneder, og de måler 3-5 centimeter når de metamorfoserer. Larvenes hode er påfallende bredt sammenlignet med andre salamanderlarver. I Danmark forvandler larvene seg og går på land i september-oktober. I blant kan larvene overvintre i dammen og metamorfosere neste år. Pedomorfisme, det vil si reproduksjon på larvestadiet uten forvandling til landlevende fase, forekommer. Dette er mer vanlig i sørlige deler av utbredelsesområdet. Det er ikke uvanlig at normalt metamorfoserende og pedomorfe individer forekommer i samme dam. Hannen blir kjønnsmoden 2-3 år gammel, hunnen 3-5 år. Levealderen er oppgitt til minst ti år, men er trolig noe høyere.

• amfibier
• haleamfibier
• ekte salamandere