trådsalamander

Trådsalamander er en amfibieart i ordenen haleamfibier, familien ekte salamandere. Arten lever i Vest-Europa inkludert Storbritannia. Ofte finner man den i samme dammer som småsalamander, som den har mange likhetstrekk med. Trådsalamanderen ser imidlertid ut til å tolerere noe surere og næringsfattigere yngledammer enn sin slektning.

Faktaboks

også kjent som:

Lissotriton helveticus, tidligere: Triturus helveticus

Beskrivelse

Av .

Den maksimale totallengden er 85 millimeter for hannen og 95 millimeter for hunnen. Ryggen er olivengrønn eller brunaktig, med enkelte mørke flekker, særlig hos hannen. En svart, maskelignende stripe strekker seg fra neseborene gjennom øynene. Under stripen er kinnet vanligvis uflekket, men enkelte hanner kan ha noen få flekker. Strupen er alltid uflekket, noe som skiller den fra småsalamanderen. Buken er gul eller blekt oransje. Noen individer kan ha små mørke flekker, spesielt på sidene av buken.

Hannen har en dårlig utviklet ryggkam med jevn høyde, som går over i en noe høyere halekam. Han har også en oransje strek langs midten av halen og ofte et blålig felt under streken. Halen til hannen virker avkuttet, med et svart, tynt, trådlignende vedheng på noen millimeter stikkende ut i halespissen, derav artsnavnet. Hunnen mangler denne tråden. Bakbeina til hannen har svart svømmehud, noe hunnen mangler. Hunnen kan ha et tydelig rosa skjær i den uflekkete strupen, noe som skiller henne fra småsalamander, i tillegg til at fargen på buken er blekere. For øvrig er hunner av de to artene svært vanskelig å skille fra hverandre. Hannen har et noe firkantet tverrsnitt på kroppen. Hans oppsvulmede kloakkregion er også fremtredende i landfasen.

Utbredelse

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Trådsalamanderen er en vesteuropeisk art. Mot vest går den til Storbritannia med Skottland i nord, mens sørgrensen ligger i de nordlige deler av Den iberiske halvøya. Østover finnes den til Tyskland, Tsjekkia, Sveits og muligens Polen. Lengst sør i utbredelsesområdet er mange bestander isolerte.

Habitat

Arten lever det meste av livet på land, men kommer til vann for å yngle. Den kan finnes i mange forskjellige landskapstyper, som skog, beitemark, dyrket mark og kystheier. Utbredelsen strekker seg fra havnivå til 1455 meter over havet i Alpene og 2200 meter i Spania. De fleste funn blir gjort mellom 500 og 1500 meter over havet. Som ynglelokalitet, kan den benytte mange ulike vannlegemer, for eksempel dammer, innsjøer og sumper. Stundom kan den benytte seg av små pytter som vannfylte hjulspor og vanningstanker for husdyr. Ofte lever den i samme dam som småsalamanderen, men trådsalamanderen ser ut til å tolerere surere vann enn sin slektning. I Belgia og Nederland finner man den således helst i næringsfattige, svakt sure dammer.

Status

Den globale bestanden av arten regnes ikke som truet, og den er vanlig i store deler av sitt utbredelsesområde. I enkelte deler av utbredelsesområdet er den imidlertid truet lokalt. Dette gjelder særlig i Nederland, Belgia og Luxembourg. Den regnes også som sårbar i Tyskland, og lokale populasjoner på Den iberiske halvøya er truet. De viktigste truslene er skogsdrift og annen habitatendring, vegbygging, drenering av yngledammer, utsetting av ørret og annen rovfisk, samt spredning av soppsykdommen Bsal.

Atferd

Vanligvis er trådsalamanderen nattaktiv, men i regnvær kan den også være aktiv om dagen. Normalt tilbringer den dagen skjult i skogbunnen under stokker og steiner. Om vinteren hibernerer den i skjulesteder på land, unntaksvis i vann. På Den iberiske halvøya kan den være aktiv året rundt.

Føde

Arten lever hovedsakelig av virvelløse dyr, som insekter, krepsdyr, meitemark og snegler. Den kan også spise små rumpetroll, og kannibalisme kan forekomme. Larvene spiser mye planktonkreps, for eksempel Daphnia.

Reproduksjon

Trådsalamanderen ankommer yngledammen tidlig om våren. Fra midten av februar kan den dukke opp, og paringstiden strekker seg helt til mai–juni. I Spania varer paringstiden fra januar til august.

Arten har en komplisert kurtise som foregår under vann og minner mye om kurtisen til småsalamander. Den har indre befruktning etter at hannen har lagt en spermatofor som hunnen plukker opp i sin kloakkåpning.

I løpet av en sesong legger hunnen 290-440 egg. De blir lagt enkeltvis på vannplanter ofte med et blad foldet rundt som beskyttelse. Diameteren på egget er 1,3-1,8 millimeter. Det tar cirka 8-14 dager før eggene klekkes, og de nyklekte larvene er 9-13 millimeter lange. Larveutviklingen tar om lag seks uker, og de nymetamorfoserte ungdyrene går på land i august-september i Storbritannia. Noen ganger kan larvene overvintre i vann og først metamorfosere neste sommer. Pedomorfisme forekommer i blant, det vil si at dyrene blir kjønnsmodne og reproduserer som larver. Arten blir kjønnsmoden i sitt andre leveår, og levealderen er oppgitt til minst 12 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg