Ormeamfibier, amfibieorden. Egenartede, lemmeløse, ormlignende, hovedsakelig gravende amfibier, kjent bare fra tropiske strøk. Huden er glatt, hos noen med små beinskjell. De utskiller et giftig sekret fra huden. Kroppen er segmentert av ringfuger. Voksne dyr er ca. 30–40 cm lange, men noen arter kan bli 1,5 m. Øynene er sterkt redusert, ofte dekket av huden eller av kraniets ben, som en beskyttelse ved et gravende levevis. Synet er begrenset til å skille mellom lys og mørke. Tennene er spisse og tilbakebøyde. Forrest på hodet mellom øynene og nesåpningene sitter et par små tentakler som tjener som følere. Skallen er solid og snuten tilspisset. Kroppen er muskuløs. Alt dette ert tilpasninger til å grave i jorda. De har et stort antall ryggvirvler, ribbena er små, og skulder- eller bekkenbelte mangler helt. Tarmkanalen er uten nevneverdige buktninger. Analåpningen er i bakerste ende av dyret, og hale mangler nesten helt. Venstre lunge er ofte sterkt redusert i størrelse, som hos slangene. De kan også ta opp oksygen gjennom huden og munnhulen. Hanner har paringsorgan (phallodeum); indre befruktning. En firedel av artene er eggleggende, og hunnen vokter eggene. Tre firedeler av artene føder levende unger Alle ormepadder graver seg raskt gjennom jorden og foretrekker fuktige steder; lever i jord eller ferskvann. Ordenen omfatter 10 familier med til sammen 206 arter. Utbredt i tropisk Sørøst Asia, deler av Øst- og Vest Afrika, Sentral Amerika og nordlige og østlige Sør Amerika. Mangler i Australia og på nærliggende øyer. Slektskapsforholdet til andre amfibier er uklart. Fossile ormepadder er nærmest ukjent (noen få funn fra Paleocene og Kritt-tiden).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.