salamandere

Storsalamander er en av to salamanderarter i Norge.
Storsalamander
Av /iStockphoto.
Av .

Kjempesalamandrer. Japansk kjempesalamander. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Ambystoma mexicanum, axolotl. Foto fra: I fangenskap

Bergsalamander (Ichthyosaura alpestris). Den er en vanlig salamander over mye av Europa nord til Danmark, men forekommer ikke i Norge.

Vannsalamander
Av /Shutterstock.
Ildsalamander, Salamandra, salamandra, er vanlig i Sentral-Europa. Foto: Thor Håkonsen. Gjengitt med tillatelse.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Salamandere er en amfibieorden, også kalt haleamfibier eller halepadder. Deres vitenskapelige navn er Urodela (alle nålevende salamandere) eller Caudata (alle nålevende pluss fossile salamandere). Det er beskrevet 759 nålevende arter fordelt på 68 slekter.

Faktaboks

også kjent som:
halepadder
salamandere
Caudata
Urodela

Beskrivelse

Salamanderne er vekselvarme tetrapoder med forholdsvis kort kropp og en lang hale. De fleste arter har fire bein som danner en rett vinkel ut til siden fra kroppen. Størrelsen er svært variabel, fra tre centimeter hos enkelte lungeløse salamandere i Mexico til nærmere to meter hos kjempesalamanderne i Kina og Japan. For et flertall av artene ligger totallengden mellom 10 og 20 centimeter. Snuten er avrundet.

Huden er glatt og elastisk og mangler skjell. Flere arter kan ha en grovere, ru hud mens de lever på land. Hudkjertler som produserer giftige sekreter forekommer hos mange arter, og disse har gjerne sterke varselfarger. Huden blir skiftet med jevne mellomrom. Den største familien, som omfatter mer enn halvparten av salamanderne, mangler lunger, mens de fleste andre artene har lunger. Respirasjon gjennom huden spiller imidlertid en viktig rolle for alle salamandere. Huden er lett gjennomtrengelig for vann og løste stoffer, noe som gjør dem sårbare for uttørking, men også for forurensninger. Mange arter regnes derfor som “miljøindikatorer”, det vil si at deres forekomst eller fravær kan si noe om miljøets tilstand.

Noen grottesalamandere er bleke eller helt fargeløse og ofte blinde. Mange salamandere har evne til å regenerere tapte kroppsdeler.

Utbredelse

Salamanderne finnes hovedsakelig på den nordlige halvkule: I Nord-Amerika, Europa og nordlige deler av Asia. En gruppe lungeløse salamandere har etablert seg og utviklet et omfattende artsmangfold i Mellom- og Sør-Amerika til Bolivia og Brasil. I enkelte fjellskoger i østlige deler av Nord-Amerika er den samlede biomasse av salamandere større enn den samlede biomassen av pattedyr og fugler.

Habitat

De fleste artene er avhengig av vann eller i det minste fuktig skogbunn. Et vanlig mønster er at de voksne lever på land og foretar vandringer til vann for å reprodusere til visse tider av året. På land foretrekker de kjølige, skyggefulle steder for eksempel under stokker og steiner. Enkelte arter graver seg ned i bakken, mens andre klatrer i trær. Grottesalamanderne har tilpasset seg til et liv i mørke, underjordiske huler og grotter.

Noen arter har frigjort seg fra vann og lever hele livet på land. Artene som er avhengig av vann kan finnes i de fleste typer av ferskvann, som dammer, innsjøer, bekker, elver, sumper og våtmarker. Det meste av aktiviteten skjer om natten eller i regnvær.

Status

I likhet med andre amfibier har mange salamandere gått sterkt tilbake i antall i løpet av de siste årtier. Mulige årsaker til dette er ødeleggelse av leveområdene både i vann og på land, forurensning, introduksjon av fremmede arter og sykdommer. Det er særlig to soppsykdommer som er særlig dødelig for amfibier, Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) og B. salamandrivorans (Bsal). Den førstnevnte rammer amfibier generelt, mens den sistnevnte er mer spesifikk for salamandere. Bsal har desimert eller utryddet ildsalamanderen i deler av Nordvest-Europa.

Føde

Alle salamandere er rovdyr som spiser stort sett alt de klarer å bite over på land og i vann. Dette kan være insekter, krepsdyr, edderkoppdyr, tusenbein, skolopendere, snegler, og meitemark. De kan også fange små fisk, rumpetroll og andre salamandere. Kannibalisme forekommer hos mange arter. Enkelte lungeløse salamandere kan skyte ut en ekstremt lang, klebrig tunge for å fange byttedyr.

Reproduksjon

Indre befruktning forekommer hos 90 prosent av artene. Dette skjer ved at hannen avsetter en spermatofor som hunnen plukker opp i sin kloakkåpning. Ytre befruktning er kjent fra kjempesalamandere, vinkelsalamandere og armsalamandere. Flere arter som lever på land foretar sesongmessige ynglevandringer til vann der kurtise og egglegging finner sted. Eggene som legges i vann, utvikler seg til larver som etter en periode med vekst metamorfoserer og går på land.

Ildsalamanderen legger egg i vann, og disse klekker til avanserte larver samtidig med at de blir lagt. Andre arter, spesielt lungeløse salamandere, har direkte utvikling av egget til en liten utgave av den voksne salamanderen uten noe mellomliggende larvestadium. Salamanderlarver har ytre gjeller, gjellespalter og en halebrem som brukes til svømming. Larvene mangler øyelokk.

Pedomorfisme eller neoteni, det vil si kjønnsmodning og reproduksjon på larvestadiet, er kjent fra mange familer, som kjempesalamandere, olmer, armsalamandere og noen moldvarpsalamandere, vestkystsalamandere, lungeløse salamandere og ekte salamandere. Blant tetrapodene har salamanderne det største genomet. En kjempesalamander kan ha mer enn 100 picogram DNA i hver diploide cellekjerne, mens tilsvarende for ålesalamanderne er nærmere 200 picogram. Genomet til ribbesalamanderen og axolotlen er fullstendig sekvensert.

Fossil historie

De eldste salamanderfossiler stammer fra midtre deler av jura, 170-159 millioner år før vår tid. Klokartus honorarius fra Kirgisistan og to arter Marmorepeton fra England er de eldste fossiler som er beskrevet. Ved slutten av øvre kritt var alle nålevende familier oppstått. Alle salamanderfossiler er funnet i Holarktis med unntak av en fossil armsalamander fra Sudan.

Noen eksempler

I Norge finnes to arter, storsalamander og småsalamander. De lever det meste av livet på land, men kommer til vann om våren for å yngle. Bergsalamanderen opptrer i Europa nord til det sørlige Danmark. Nordgrensen for ildsalamander ligger nord i Tyskland. Trådsalamanderen er utbredt i Nordvest.Europa og er vanlig i Storbritannia. På Sardinia finnes en slekt av lungeløse salamandere, en familie som for øvrig bare forekommer i Amerika. Kjempesalamanderne i Japan og Kina er verdens største amfibier og de kan bli nærmere to meter lange. Olmen lever i kalksteinshuler ved Adriaterhavet. Den er blind og fargeløs, har ytre gjeller og reproduserer på larvestadiet. Axolotlen som har tilhold i vannsystemer nær Mexico City, er også pedomorf og reprodusere som larve uten metamorfose.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
rike: dyreriket Animalia
rekke: ryggstrengdyr Chordata
klasse: amfibier Amphibia
Orden: salamandere Caudata
Underorden Salamandroidea
Familie for eksempel ekte salamandere Salamandridae
Slekt for eksempel storsalamanderslekten Triturus

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dolmen, Dag (2018). Norske amfibier og repitler. Bergen: Fagbokforlaget/NTNU Vitenskapsmuseet.
  • Håberget, U. (2004). Dammer i kulturlandskapet –til glede og nytte for alle. Veilder i miljøtiltak. Hamar: Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen
  • Sparreboom, Max (2014). Salamanders of the old World. Leiden: KNNV Publishing

Kommentarer (2)

skrev David Olsen

Her burde det vel vært skrevet litt mer?

skrev David Olsen

Det bør stå en utdypende forklaring på deres forplantning og utvikling og hvordan yngelen ser ut. Man bør også nevne noe om de forskjellige artenes utseende.De spesielle gruppene ålesalamandere, med meget små ben, og armsalamandere, som bare har forben, bør for eksempel nevnes i hovedartikkelen.http://tolweb.org/Sirenidae/15454http://tolweb.org/Amphiumidae/15440

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg