klokkefrosker

Familien omfatter to slekter: ekte klokkefrosk Bombina og slekten Barbourula. Den førstnevnte er utbredt med åtte arter på den nordlige halvkule, mens den sistnevnte omfatter to arter begrenset til Filippinene og Borneo.

Dette er små frosker med tallrike vorter på ryggen og en sterkt farget bukside som varsler at de har giftige hudsekreter. Snuten er kort og hodet flatt. Pupillene er trekantet med spissen vendt nedover. Når de føler seg truet, viser de en såkalt unken-refleks, som oftest innebærer at de ligger på ryggen og bøyer den fargede buken oppover samtidig med at de dekker øynene med forbeina. Det forekommer flere varianter av den typiske unken-refleksen, som dessuten er kjent hos flere arter salamandere. Klokkefroskene er dagaktive og har fått navnet på grunn av hannens sang som har blitt sammenlignet med lyden av fjerne klokker. I motsetning til andre frosker, produserer klokkefroskene lyd mens de puster inn.

Artene i slekten Bombina er utbredt i Europa, i det tidligere Sovjetunionen, Kina, Vietnam og Korea. To arter forekommer vanlig i Europa: Nordklokkefrosk Bombinatoridae bombina og fjellklokkefrosk Bombinatoridae variegata.

• ekte frosker
• nordklokkefrosk
• fjellklokkefrosk