Av /Reuters/NTB. Begrenset gjenbruk

Idriss Déby

Faktaboks

Idriss Déby

Idriss Déby Itno

Født
18. juni 1952, N'Djamena, Fransk Ekvatorial-Afrika (dagens Tsjad)
Død
20. april 2021, Tsjad
Idriss Déby
Tsjads president Idriss Déby. Foto fra London Conference on The Illegal Wildlife Trade, 13 februar 2014.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Idriss Déby var president i Tsjad fra 2. desember 1990 til han døde etter å ha blitt såret i strid 19. april 2021. Hvorvidt han ble drept av sine egne soldater eller av opprørsgruppen FACT er uvisst.

Som president hadde Déby gode forbindelser til Muammar al-Gaddafi frem den libyske kollegaen ble drept i 2011. Forbindelsene til Tsjads tidligere kolonimakt Frankrike var vekslende, men han ble av franskmennene ansett som en viktig støttespiller i kampen mot terror i Sahel, og Tsjad mottok fransk militær støtte ved flere anledninger.

Déby var fra den etniske gruppen zaghawa på grensen mot Sudan. Han tok i 2006 etternavnet Itno og het siden Idriss Déby Itno, oftest kalt bare IDI. Han ble ansett som en meget dyktig strateg og hadde solid militær utdannelse fra Ecole de Guerre (krigsskolen) i Paris. I juni 2020 ble han utnevnt til Marchal av nasjonalforsamlingen i Tsjad.

Militærkupp og valg

Déby ble landets president 1. desember 1990 da hans opprørsbevegelse Mouvement Patriotique du Salut (MPS) styrtet den daværende presidenten Hissène Habré. Deby fikk militær og logistisk støtte fra regimet i Sudan før og under militærkuppet, og Frankrike godtok stilltiende at Déby tok makten fra Habré.

Déby innførte formelt flerpartidemokrati i Tsjad i 1991 og ble selv valgt som president for første gang i 1996. Han ble gjenvalgt i meget omstridte valg både i 2001, 2006, 2011 og i 2016 og var en av Afrikas lengst sittende presidenter. I 2018 fikk Déby endret grunnloven enda en gang slik at han kunne stille som presidentkandidat to ganger til. Valget 11. april 2021 vant han med 79 prosent av stemmene. Resultatet ble offentliggjort 19. april. Dagen etter døde han av skadene han hadde blitt påført i kamp mot opprørere i den politisk-militære grupperingen FACT.

De tre viktigste partiene og deres kandidater boikottet presidentvalget i 2021 etter at en annen kandidat ikke fikk stille til valget fordi han hadde fornærmet Débys kone. De fleste internasjonale kommentatorer karakteriserte valget som en farse med et resultat som var kjent før valget var gjennomført.

Mens valget i 2011 ble boikottet av de største opposisjonspartiene, hadde Déby 13 motkandidater i presidentvalget i 2016. Déby fikk mer enn 50 prosent av stemmene i første valgomgang og klarte således å avverge andre valgomgang, hvor de sterkeste motkandidatene hadde blitt enige om å støtte Saleh Kebzabo fra UNDR.

Politiske forbindelser

Déby hadde et varierende forhold til Frankrike, men president Francois Hollande fikk han etter hvert et godt forhold.
/AP/NTB.

Déby ble støttet politisk og militært av Libyas president Muammar al-Gaddafi fra 1989 og de to hadde et godt forhold seg imellom.

Gjennom hele presidentkarrieren hadde Déby vekslende personlige forbindelser med Frankrikes presidenter. En demonstrasjon mot Frankrike i november 1999, fordi oljeselskapet ELF trakk seg ut av Tsjad før oljeproduksjonen i landet var i gang, samlet mer enn 10 000 mennesker i N'djamenas gater. Déby støttet demonstrasjonen, noe som forverret forholdet til Frankrike kraftig.

I 2005 giftet Déby seg med Hinda Acyl, datter av en svært innflytelsesrik diplomat og politiker i Tsjad. Hinda fikk mer og mer å si for hvem som ble utnevnt til viktige stillinger i landet.

I 2007 arresterte Débys regime seks franske bistandsarbeidere som ble dømt til åtte års tvangsarbeid. Forholdet mellom Déby og Frankrikes president Nicolas Sarkozy kjølnet da ytterligere. Under kuppforsøket mot Déby i februar 2008 fikk han imidlertid hjelp av Frankrike, og forholdet ble igjen godt. Da Déby sendte militære styrker for å avhjelpe Frankrike i deres kamp mot islamistiske opprørere nord i Mali i 2013, ble forholdet mellom Déby og president Francois Hollande i Frankrike svært godt igjen.

Déby ble ansett av Europa, spesielt Frankrike, og USA som en svært viktig støttespiller i kampen mot terror i Sahel. En forsvarsavtale med Frankrike fra 1976, som ble reforhandlet og utvidet i 2019, var avgjørende for at han klarte å beholde makten i Tsjad. Både under kuppforsøket i 2008 og 2019 fikk han uunnværlig militær støtte fra det franske militæret.

Débys død

Déby døde etter i kamp mot opprørsgruppen FACT, en av de mange grupperingene som ønsker ta presidentmakten i Tsjad. 11. april 2021 krysset FACT grensen fra det sørlige Libya til Tsjad med en gruppe på rundt 1 500 godt væpnede menn, fordelt på rundt 300 pickuper. Målet var å gjennomføre statskupp mot presidenten. Déby døde av skadene han fikk under kampene, men det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt FACT hadde noe direkte med presidentens død å gjøre. General Mahamat «Kaka» Idriss Déby, Débys sønn, tok makten 20. april, og FACT ble nedkjempet i løpet av noen få uker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg