Tsjads politiske system

Presidenten er landets øverste leder og har svært stor makt. Formelt sett blir presidenten valgt i demokratiske valg hvert femte år. I grunnloven fra 1996 kunne presidenten kun gjenvelges én gang. I 2005 endret nasjonalforsamlingen denne begrensningen slik at presidenten kunne gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Idriss Déby ble således gjenvalgt for en tredje periode i 2006, for en fjerde periode i 2011, for femte gang i april 2016 og for siste gang i april 2021 – uken før han ble drept.

I mai 2018 ble en ny grunnlov vedtatt. Den nye grunnloven, som etablerte den fjerde republikk i Tsjad, tillater kun to gjenvalg av samme president fra den ble vedtatt. Dermed kunne Déby gjenvelges lovlig i de kommende presidentvalgene både i 2021 og 2026. En av Débys sønner, general Mahamat «Kaka» Déby, tok kontrollen over landet 20. april 2021, samme dag som farens død ble offentliggjort.

Grunnloven fra 2018 tok bort stillingen som statsminister, og presidenten fikk således enda mer makt enn tidligere. Presidenten nominerer i realiteten selv alle ministerne, og han foretar mange og store utskiftninger i regjeringen flere ganger i året. På denne måten sikrer han seg enda mer makt siden svært få ministre bevarer sine stillinger over flere år. Presidenten benytter sin konstitusjonelle rett til å utstede dekreter for å utnevne personer i viktige stillinger innen statsapparatet og i statlige bedrifter. De siste årene av Débys presidentperiode påvirket han kone, Hinda Déby, utnevninger i statsapparatet i stor grad. Hun plasserte mange av sine egne storfamiliemedlemmer i sentrale statlige posisjoner. I den nye grunnloven fra 2022 ble statsministerposten gjeninnført.

Administrativt er Tsjad delt inn i 23 provinser (fylker), hvor hver igjen er delt inn i flere prefekturer (stor-kommuner) og under-prefekturer (kommuner). Alle disse tre administrative nivåene styres av embedsmenn godkjent av presidenten. Presidenten driver en storstilt utskifting av sitt administrative personell slik at en regionguvernør eller prefekt ikke kan regne med å beholde sin stilling lenge – ofte kortere enn ett år.

Rettsvesenet omfatter en høyesterett, en appellrett og magistrat- og strafferettsdomstoler. Høyesterett har et eget forfatningsrettslig kammer. Lovverket bygger både på tradisjonelle og franske forbilder. Domstolene anses ikke som uavhengige; korrupsjon er svært vanlig for å påvirke ett rettsoppgjør. I tillegg finnes et parallelt, tradisjonelt rettsvesen hvor landsbyhøvdinger fungerer som øverste dommer.

• Tsjads forsvar
• Tsjads befolkning
• Tsjads historie