Tsjad er formelt sett en enhetstatlig og demokratisk republikk. Presidenten er landets øverste leder og har stor makt. Formelt sett blir presidenten valgt i demokratiske valg hvert femte år.  I grunnloven av 1996 kunne presidenten kun gjenvelges én gang. I 2005 endret parlamentet denne begrensningen slik at presidenten nå kan gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Idriss Déby ble således gjenvalgt for en tredje periode 2006, for en fjerde periode i 2011 og for femte gang i april 2016.

Presidenten utnevner statsministeren som så formelt sett nominerer regjeringen. I realiteten utnevner presidenten selv alle ministerne, og presidenten foretar mange og store utskiftninger av ministere hvert år. Presidenten benytter sin konstitusjonelle rett til å utstede dekreter for å utnevne personer i viktige stillinger innen statsapparatet og i statlige bedrifter. 

Tsjad har siden uavhengigheten i 1960 vært preget av stor uro, til dels borgerkrig. Uroen har til en viss grad hatt rot i motsetninger mellom de arabisk-muslimske nord- og sentralområdene og det afrikanske, kristne og animistiske sør. Like viktig har imidlertid kontrollen med landets ressurser vært for urolighetene. Ulike grupperinger kjemper om presidentmakten. Noen ganger er kampen voldelig, som da flere militær-politiske grupperinger nesten klarte å foreta statskupp i februar 2008. Andre ganger er maktkampen ikke-voldelig og foretas i stor grad av studenter, fagforeningsledere og opposisjonskandidater, slik som i 2015 og 2016.  

Administrativt er Tsjad delt inn i 22 regioner (fylker), hvor hver igjen er delt inn i flere prefekturer (stor-kommuner) og under-prefekturer (kommuner). Alle disse tre administrative nivåene styres av embedsmenn godkjent av presidenten. Presidenten driver en storstilt utskifting av sitt administrative personell slik at en regionguvernør eller prefekt ikke kan regne med å beholde sin stilling lenge; ofte kortere enn ett år.

Rettsvesenet omfatter en høyesterett, en appellrett og magistrat- og strafferettsdomstoler. Høyesterett har et eget forfatningsrettslig kammer. Lovverket bygger både på tradisjonelle og franske forbilder. Domstolene anses ikke som uavhengige eller korrupsjonsfrie. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.