Tsjads politiske system

Tsjad er formelt sett en demokratisk republikk. I realiteten er landet styrt av en diktatorisk president og hans nære familie. Presidenten er landets statsoverhode, utnevner selv alle ministere i regjeringen og har stor personlig makt. Nasjonalforsamlingens 169 medlemmer velges av folket hvert fjerde år, men har begrenset innflytelse i politiske beslutninger.

Presidenten

Presidenten er landets øverste leder og har svært stor makt. Formelt sett blir presidenten valgt i demokratiske valg hvert femte år. I grunnloven av 1996 kunne presidenten kun gjenvelges én gang. I 2005 endret parlamentet denne begrensningen slik at presidenten kunne gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Idriss Déby ble således gjenvalgt for en tredje periode i 2006, for en fjerde periode i 2011 og for femte gang i april 2016. I mai 2018 ble en ny grunnlov vedtatt. Den nye grunnloven, som etablerte den fjerde republikk i Tsjad, tillater kun to gjenvalg av samme president fra den ble vedtatt. Dermed kan Idriss Déby Itno gjenvelges lovlig i de kommende presidentvalgene både i 2021 og 2026.

Grunnloven av 2018 tok bort stillingen som statsminister, og presidenten fikk således enda mer makt enn tidligere. Presidenten nominerer i realiteten selv alle ministerne, og han foretar mange og store utskiftninger av ministere flere ganger i året. På denne måten sikrer han seg enda mer makt siden svært få ministre bevarer sine stillinger over flere år. Presidenten benytter sin konstitusjonelle rett til å utstede dekreter for å utnevne personer i viktige stillinger innen statsapparatet og i statlige bedrifter. De siste årene har presidentens kone, Hinda Déby, påvirket utnevninger i statsapparatet i stor grad. Hun har plassert mange av sine egne storfamiliemedlemmer i sentrale statlige posisjoner.

Politiske og religiøse motsetninger

Tsjad har siden uavhengigheten i 1960 vært preget av stor uro, til dels borgerkrig. Uroen har til en viss grad hatt rot i motsetninger mellom de arabisk-muslimske nord- og sentralområdene og det afrikanske, kristne og animistiske sør. Like viktig har imidlertid kontrollen med landets ressurser vært for urolighetene.

Ulike grupperinger kjemper om presidentmakten. Noen ganger er kampen voldelig, som da flere militær-politiske grupperinger nesten klarte å foreta statskupp i februar 2008 og i februar 2019. Andre ganger er maktkampen ikke-voldelig og foretas i stor grad av studenter, fagforeningsledere og opposisjonskandidater, slik som i 2015 og 2016. Etter 2017 har regimet klart å splitte den sivile opposisjonen ved å tilby stillinger eller pengesummer til viktige motstandere og på den måten vunnet deres lojalitet.

Administrativt

Administrativt er Tsjad delt inn i 23 provinser (fylker), hvor hver igjen er delt inn i flere prefekturer (stor-kommuner) og under-prefekturer (kommuner). Alle disse tre administrative nivåene styres av embedsmenn godkjent av presidenten. Presidenten driver en storstilt utskifting av sitt administrative personell slik at en regionguvernør eller prefekt ikke kan regne med å beholde sin stilling lenge; ofte kortere enn ett år.

Rettsvesenet

Rettsvesenet omfatter en høyesterett, en appellrett og magistrat- og strafferettsdomstoler. Høyesterett har et eget forfatningsrettslig kammer. Lovverket bygger både på tradisjonelle og franske forbilder. Domstolene anses ikke som uavhengige; korrupsjon er svært vanlig for å påvirke ett rettsoppgjør. I tillegg finnes et parallelt, tradisjonelt rettsvesen hvor landsbyhøvdinger fungerer som øverste dommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg