Fundament, den delen av et byggverk som overfører vekten av bygget og annen belastning som bygget utsettes for, ned til grunnen.
Faktaboks
- Uttale
- fundamˈent
- Etymologi
- av latin ‘grunnlag’
Fundamentet skal utformes slik at det får tilstrekkelig bæreevne uten at store setninger og deformasjoner oppstår i undergrunnen eller i bygget. Bæreevnen av fundamenter uttrykkes som et trykk, gjerne i enheten kN/m2 (10kN/m2 tilsvarer ca. 1 tonn/m2 på jorden). Bæreevnen blir beregnet på basis av lasttype, jordartens styrke og fundamentets utforming. Bæreevnen kan være fra 0 i bløt leire til over 1000 kN/m2 for enkelte fundamenter på meget fast sand.
Fra gammelt av ble fundamenter ofte plassert oppå terrenget i form av steinblokker eller en gråsteinsmur. Bebyggelsen var normalt lett, og man forsøkte å unngå dårlig byggegrunn. Der grunnen bestod av bløt leire, ble det benyttet tømmerflåter av kryssvis lagte stokker nedgravd under grunnvannsstand som fundament for steinmurer til kirker og større bygg. Bruk av pælefundamenter er også en gammel teknikk for å føre lastene ned til fastere lag.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.