Gesims, fremspringende, som regel horisontalt ledd som oppdeler eller helst bekroner en arkitektonisk komposisjon (kamingesims, dørgesims), brukes fortrinnsvis om skillet mellom utstikkende takflate og yttervegg. Foruten sin praktiske, beskyttende betydning har særlig denne slags gesims vært oppfattet som et viktig formalt element, ofte utformet på dominerende måte, f.eks. i renessansens palasser.