Magnus Poulsson

Poulsson ble uteksaminert ved Kunst- og håndverksskolen i 1903, så ved Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm i 1905. Deretter arbeidet han hos professor Carl Westman før han åpnet egen praksis i Kristiania fra 1909. Han ble far til Esben Pouls­son og Anton Poulsson.

I 1910 vant konkurransen om arbeiderbruk for fjellbygdene, Oslofjorden og Sørlandet. I 1916 gikk han i partnerskap med Arnstein Arneberg, i anledning av konkurransene om Kris­tiania Rådhus og Telegrafbygning sam­me år (de vant begge).

Poulsson var blant de ledende i utviklingen av «norsk panel- og tømmerstil»; hans byggekunst har preg av kraftig, «norsk», skulpturalt utformede masser. Tidlige eksempler er Oxenøen Brug med inngang i mektig tårnlåve (1921); Bærum Rådhus i Sandvika (1926, Houens fonds diplom 1930, fullført 1960); DFDS’ kontorbygning i Karl Johans gt. 1 (1918, Houens fonds diplom 1925) med ornamenter av huggen labrador; kontorbygning i Bygdøy allé 4 (1924).

Han tegnet en rekke villaer, her må Frederik Stangs gate 16 (1916, Sundts premie 1916) trekkes frem, med fasader av slemmet tegl. Påvirkning fra nyklassisis­me gjorde seg gjeldende i noen av hans trevillaer: Scott-Hansen på Skøyen (1928), Stømnes på Frøen (1930) og Mon­tebelloveien 10 (1930), dessuten i mur­villa i Kristinelundveien 7 (1930).

Poulsson teg­net forretningsbyggene Stor­tingsgaten 18 og 20 (1932 og 1935) påvirket av funksjonalisme, i likhet med KNA-gården (Parkveien 68, 1932) og Klaveness-gården på Lysaker (1933); alle av pusset armert betong. Funksjonalisme preget også hans sommerhus på Nesøya (1933), trevillaer i Wetter­greens vei 4 (1933) og Midgardsveien 1 i Bærum (1934). Etter krigen fortsetter Poulsson sin nasjonale stil, for eksempel i komplekset Lysebu (om- og utbygget fra 1947), hytteanlegget Breskeroe (1915 og 1942). I kirkene holder han på denne stilen hele tiden: Eksempler er Dombås kirke (1934) av oppdalsstein i hulmur, Kvam (1952), begge gresk­korskirker; Gravberget kirke (1955); Vadsø kirke (1958); Eysteinkyrkja på Dovrefjell (1969).

Poulsson var direksjonsmed­lem i Fortids­min­ne­foreningen fra 1912, formann i perioden 1915–1929. Videre var han blant lærerne ved Det norske arkitektakademi. Fra 1920 til 1958 var han med­lem av tilsyns­komitéen for Ni­daros Domkir­kes Res­taureringsarbei­der.

• Magnus Poulsson i Norsk biografisk leksikon
• arkitektur i Norge
• arkitekt
• arkitektfagets historie i Norge

• Einar Jarmund: Vellykkete synteser anno 1933, «Byggekunst» 1993 ss. 121–25.