I 1910 vant konkurransen om arbeiderbruk for fjellbygdene, Oslofjorden og Sørlandet. I 1916 gikk han i partnerskap med Arnstein Arneberg, i anledning av konkurransene om Kristiania Rådhus og Telegrafbygning samme år (de vant begge).
Poulsson var blant de ledende i utviklingen av «norsk panel- og tømmerstil»; hans byggekunst har preg av kraftig, «norsk», skulpturalt utformede masser. Tidlige eksempler er Oxenøen Brug med inngang i mektig tårnlåve (1921); Bærum Rådhus i Sandvika (1926, Houens fonds diplom 1930, fullført 1960); DFDS’ kontorbygning i Karl Johans gt. 1 (1918, Houens fonds diplom 1925) med ornamenter av huggen labrador; kontorbygning i Bygdøy allé 4 (1924).
Han tegnet en rekke villaer, her må Frederik Stangs gate 16 (1916, Sundts premie 1916) trekkes frem, med fasader av slemmet tegl. Påvirkning fra nyklassisisme gjorde seg gjeldende i noen av hans trevillaer: Scott-Hansen på Skøyen (1928), Stømnes på Frøen (1930) og Montebelloveien 10 (1930), dessuten i murvilla i Kristinelundveien 7 (1930).
Poulsson tegnet forretningsbyggene Stortingsgaten 18 og 20 (1932 og 1935) påvirket av funksjonalisme, i likhet med KNA-gården (Parkveien 68, 1932) og Klaveness-gården på Lysaker (1933); alle av pusset armert betong. Funksjonalisme preget også hans sommerhus på Nesøya (1933), trevillaer i Wettergreens vei 4 (1933) og Midgardsveien 1 i Bærum (1934). Etter krigen fortsetter Poulsson sin nasjonale stil, for eksempel i komplekset Lysebu (om- og utbygget fra 1947), hytteanlegget Breskeroe (1915 og 1942). I kirkene holder han på denne stilen hele tiden: Eksempler er Dombås kirke (1934) av oppdalsstein i hulmur, Kvam (1952), begge greskkorskirker; Gravberget kirke (1955); Vadsø kirke (1958); Eysteinkyrkja på Dovrefjell (1969).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.