Arkitektkonkurranse er en konkurranseform som innebærer utarbeidelse av konkrete løsningsforslag på bygnings- eller planrelaterte oppgaver. Deltakerne leverer bidrag på basis av et konkurransegrunnlag der behov, ønsker, rammer og forutsetninger er beskrevet.

En arkitektkonkurranse skiller seg fra anbudskonkurranser om arkitektoppdrag. I en anbudskonkurranse leveres det ikke løsningsforslag, men oppdraget tildeles på basis av en samlet vurdering av tilbudt honorar, firmaets kompetanse og erfaring og de tilbudte saksbehandleres kompetanse (såkalt bestanbud). Arkitektoppdrag tildeles meget sjelden på basis av kun lavest honorartilbud.

En arkitektkonkurranse kan være åpen eller begrenset. I en åpen konkurranse kan alle delta, dersom de fyller de oppsatte kvalifikasjonskravene, som for eksempel utdanning som sivilarkitekt eller landskapsarkitekt, eventuelt krav til firmagodkjenning. I en begrenset konkurranse velges det normalt ut fire til seks deltakere på basis av en åpen invitasjon til å søke om deltakelse (prekvalifisering).

Det er to hovedtyper av arkitektkonkurranser: Idékonkurranse eller prosjektkonkurranse. I en idekonkurranse er arrangøren kun interessert i å få et bredt tilfang av gode ideer som tenkes benyttet i egen regi, mens det i en prosjektkonkurranse siktes mot å tildele vinneren et senere oppdrag om å videreutvikle løsningsforslaget.

En arkitektkonkurranse om et offentlig oppdrag gjennomføres normalt i henhold til bestemmelsene i Forskrift om Offentlige anskaffelser (FOA). Her finnes et særskilt regelverk for slike konkurranser, som FOA betegner som «Plan og designkonkurranser» (Forskriftens del V, kap. 24).

En arkitektkonkurranse gjennomføres normalt med anonymiserte forslag. Deltakerne påfører det innleverte materiale et selvvalgt motto og leverer en navneseddel i en lukket, nøytral konvolutt som åpnes først etter at juryen har fattet sin avgjørelse. Dette sikrer at juryens beslutning er fattet kun på basis av konkurranseforslagenes faglige kvaliteter, upåvirket av kjennskap til deltakernes identitet, geografiske tilhørighet, størrelse, honorartilbud eller andre kommersielle forhold.

Deltakerne i åpne arkitektkonkurranser premieres med et pengebeløp fastsatt av juryen, avhengig av den rangering som er foretatt, og innenfor en på forhånd fastsatt samlet ”premiepott”. Deltakerne i begrensede konkurranser blir normalt honorert med et avtalt likt beløp hver, uten noen innbyrdes gradering.

Forslagenes kvalitet bedømmes av en jury (bedømmelseskomite) på basis av de kriterier og krav som fremkommer i konkurransegrunnlaget. En jury (eller bedømmelseskomite) kårer konkurransens vinner og rangerer et eller flere av de øvrige forslag. Juryen er normalt tverrfaglig sammensatt, der minst 1/3 av medlemmene skal være arkitekter.

Konkurransesekretariatet i Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en sentral aktør i norske arkitektkonkurranser, og bistår med råd, kvalitetssikring, juryoppnevning og hjelp til gjennomføring.

I Norge avholdes årlig 30-40 offentlig kunngjorte arkitektkonkurranser, hvorav 5-8 er åpne. En åpen arkitektkonkurranse kan samle svært stor deltakelse. De høyeste deltakerantallene i Norge er 242 for Operahuset i Bjørvika, 239 for Våler kirke og 237 for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Verdens til nå største arkitektkonkurranse gjaldt utvidelsen av Stockholm Stadsbibliotek med nær 1100 deltakere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.