Illustrasjon av H-blokka og den nye A-blokka sett fra Akersgata

I arkitektkonkurransen legges det fram skisser for hvordan den nye bygningen eller det nye miljøet kan se ut. Bildet viser vinnerforslaget i arkitektkonkurransen om nytt regjeringskvartal, «Adapt» av Team URBIS.

Illustrasjon av H-blokka og den nye A-blokka sett fra Akersgata
Av .

Arkitektkonkurranse er en konkurranseform som innebærer utarbeidelse av konkrete løsningsforslag på bygnings- eller planrelaterte oppgaver. Deltakerne leverer bidrag på basis av et konkurransegrunnlag der behov, ønsker, rammer og forutsetninger er beskrevet.

En arkitektkonkurranse skiller seg fra anbudskonkurranser om arkitektoppdrag. I en anbudskonkurranse leveres det ikke løsningsforslag, men oppdraget tildeles på basis av en samlet vurdering av tilbudt honorar, firmaets kompetanse og erfaring og de tilbudte saksbehandleres kompetanse (såkalt bestanbud). Arkitektoppdrag tildeles svært sjelden på bare på grunnlag av lavest honorartilbud.

Typer

En arkitektkonkurranse kan være åpen eller begrenset. I en åpen konkurranse kan alle delta, dersom de fyller de oppsatte kvalifikasjonskravene, som for eksempel utdanning som sivilarkitekt eller landskapsarkitekt, eventuelt krav til firmagodkjenning. I en begrenset konkurranse velges det normalt ut fire til seks deltakere på basis av en åpen invitasjon til å søke om deltakelse (prekvalifisering).

Det er to hovedtyper av arkitektkonkurranser: Idékonkurranse eller prosjektkonkurranse. I en idékonkurranse er arrangøren kun interessert i å få et bredt tilfang av gode ideer som tenkes benyttet i egen regi, mens det i en prosjektkonkurranse siktes mot å tildele vinneren et senere oppdrag om å videreutvikle løsningsforslaget.

En arkitektkonkurranse om et offentlig oppdrag gjennomføres normalt i henhold til bestemmelsene i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). Her finnes et særskilt regelverk for slike konkurranser, som FOA betegner som «Plan og designkonkurranser» (Forskriftens del V, kapittel 24).

Gjennomføring

En arkitektkonkurranse gjennomføres normalt med anonymiserte forslag. Deltakerne påfører det innleverte materiale et selvvalgt motto og leverer en navneseddel i en lukket, nøytral konvolutt som åpnes først etter at juryen har fattet sin avgjørelse. Dette sikrer at juryens beslutning er fattet kun på basis av konkurranseforslagenes faglige kvaliteter, upåvirket av kjennskap til deltakernes identitet, geografiske tilhørighet, størrelse, honorartilbud eller andre kommersielle forhold.

Deltakerne i åpne arkitektkonkurranser premieres med et pengebeløp fastsatt av juryen, avhengig av den rangering som er foretatt, og innenfor en på forhånd fastsatt samlet «premiepott». Deltakerne i begrensede konkurranser blir normalt honorert med et avtalt likt beløp hver, uten noen innbyrdes gradering.

Kåring

Forslagenes kvalitet bedømmes av en jury (bedømmelseskomite) på basis av kriterier og krav som fremkommer i konkurransegrunnlaget. En jury (eller bedømmelseskomite) kårer konkurransens vinner og rangerer et eller flere av de øvrige forslag. Juryen er normalt tverrfaglig sammensatt, der minst 1/3 av medlemmene skal være arkitekter.

Konkurransesekretariatet i Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en sentral aktør i norske arkitektkonkurranser, og bistår med råd, kvalitetssikring, juryoppnevning og hjelp til gjennomføring.

Utbredelse

I Norge avholdes årlig 30-40 offentlig kunngjorte arkitektkonkurranser, hvorav 5-8 er åpne. En åpen arkitektkonkurranse kan samle svært stor deltakelse. De høyeste deltakerantallene i Norge er 242 for Operahuset i Bjørvika, 239 for Våler kirke og 237 for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Verdens til nå største arkitektkonkurranse gjaldt utvidelsen av Stockholm Stadsbibliotek med nær 1100 deltakere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg