byfogd

Byfogd er en gammel betegnelse på en juridisk embetsmann som var byrettsdommer der det ikke fantes en kollegial byrett. Den tilsvarende betegnelse ved herredsrettene var sorenskriver. Etter at sorenskriverembetet ble opprettet ved kongebrev av 1591 og 1634, ble det etablert byfogdembeter i flere byer. I forbindelse med enevoldskongens byprivilegier av 1662 fikk flere byer byfogd, som ble underdommer i saker som gjaldt byen. Byfogden var også notarius publicus og skifteforvalter. Ifølge Christian 5s Norske Lov av 1687 1-3-1 skulle rettergangen for byfogden være offentlig. I Norske Lov 3-4-1 slås fast at byfogden hadde særlige fullmakter der det ikke fantes borgermester eller råd. Hans avgjørelser kunne ankes inn for rådstueretten inntil denne ble avskaffet i 1797.

På 1800-tallet ble det opprettet byretter i flere byer. Først ute var Christiania byrett i 1866. Byfogden fortsatte å være dommer i byer der det ikke fantes kollegial byrett. I andre byer ble hans embetsområde innskrenket til tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialsaker. Etter hvert fikk alle byer kollegial byrett utover på 1900-tallet.

Fra 1. januar 2002 ble tittelen byfogd erstattet med sorenskriver også i byene, samtidig som betegnelsene byrett og herredsrett ble erstattet med tingrett.

I Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim ble det fortsatt i noen år opprettholdt byfogdembeter med i hovedsak følgende oppgaver: tinglysing, skifte, tvangsfullbyrdelse og notarialforretninger. I 2006 ble byfogdembetene slått sammen med tingrettene, med unntak for Oslo, der det fortsatt var byfogd fram til 2021. Oslo tingrett har etter 2021 to byfogdavdelinger som er spesialisert innen konkurs, arv og skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, notarialforretninger og midlertidig sikring. Dette er et ledd i et prøveprosjekt med "moderat spesialisering" av domstolen.