Brenda Ueland begynte på Wells College, men fikk sin bachelorgrad i 1913 fra Bernard College i New York, en høyskole for kvinner. Deretter fikk hun arbeid som en av de første kvinnelige journalistene i Minneapolis Tribune. Men etter et kort opphold i hjembyen reiste hun tilbake til New York for å studere kunst. Samtidig arbeidet hun som frilansjournalist og ferdedes i samme sirkler som den radikale John Reed og forfatteren Eugene O’Neill. 1915–17 ble hun ansatt i forlaget Crowell. Hun giftet seg 1916 med forsikringsagenten Wallace Benedict (som samme år hadde skilt seg fra borgerrettsaktivisten Crystal Eastman), men begynte etter kort tid – ifølge hennes selvbiografi – å kjede seg i ekteskapet. Ekteskapet, skrev hun, er innrettet for at en skal kunne «arbeide og slåss bedre». Etter noen år brøt hun ut av ekteskapet og flyttet med datteren Gabrielle til Stamford i Connecticut, der hun var skribent for Liberty Magazine 1922–25.
Da den økonomiske nedgangstiden rammet USA høsten 1929, ble det vanskelig for Ueland å klare seg på østkysten, og hun flyttet tilbake til Minneapolis for godt 1930. Her fortsatte hun å skrive og undervise, samtidig som hun begynte på videre studier ved University of Minnesota. Hun fikk også noen av sine essays publisert i Saturday Evening Post og Ladies Home Journal. Hennes virkelige gjennombrudd kom med boken If You Want to Write (1938). Den er fortsatt en klassiker i sitt slag og har kommet i flere opplag. Boken bygger på Uelands erfaring med skrivekurs som hun holdt for arbeidsløs ungdom i 1930-årene. Den er preget av hennes sterke tro på skriving som selvhjelp. I sin egen selvbiografi, Me, som kom året etter, skrev hun åpent om konflikten mellom å være for seg selv og det å knytte seg til andre. Etter at det første ekteskapet endte i skilsmisse 1926, var hun gift ytterligere to ganger, først med avismannen Manus McFadden og deretter med den norskfødte maleren Sverre Hanssen.
I mange år hadde Ueland en fast spalte i Minneapolis Times. Senere skrev hun også artikler for den norskamerikanske Minnesota Posten. Etter krigen dekket hun rettssaken mot Vidkun Quisling for amerikanske aviser. Hun skrev mange dagbøker og førte en utstrakt korrespondanse. I dagbøkene, som hun førte regelmessig til sitt 92. år, skrev hun om sitt forhold til kropp, helse og erotikk på en fordomsfri måte. Å gå lange turer ble tidlig en del av hennes livsmønster. Sent i livet satte hun svømmerekorder i klassen over 80 år, og hun hadde en fast helsespalte, Beauty and Bravery, i Minnesota Posten 1971–74. I Midtvesten ble hun sett på som en forløper for feminismen i 1970-årene. En del av hennes essays, samt hennes biografi over moren, ble utgitt som bøker etter hennes død.
Brenda Ueland kunne virke i to kulturer, og hun hadde en egen evne til å komme i kontakt med sentrale kulturpersonligheter. Med største selvfølgelighet svømte hun om kapp med forfatteren og litteraturkritikeren Robert Penn Warren, hun pleide vennskap med dikteren Carl Sandburg og skrev om sitt møte med professor Francis Bull. Hun korresponderte med og møtte den irske forfatteren Oliver St. John Gogarty (nær venn av James Joyce), som sendte henne brev og dikt i utkast. Blant de mennesker hun møtte, var også Fridtjof Nansen, som hun fikk et nært forhold til og brevvekslet jevnlig med fra de ble kjent 1929 til han døde året etter. I dagboken skrev hun at hun og Nansen «talk like girls together». Et brev fra Nansen var «the light of my days», skrev hun, og Nansen skrev at hun hadde kastet «a new fire» inn i hans liv. I ett av brevene fra Nansen, som er bevart blant Brenda Uelands etterlatte papirer, ligger flere nakenbilder av avsenderen!
Brenda Ueland var levende opptatt av både norsk og amerikansk samtidskultur. Hennes bok om å skrive er preget av F. D. Roosevelts optimisme. Hun begynte sin selvbiografi i en alder av 47 år, inspirert av et portrett av Ole Gabriel Ueland på stueveggen i Minneapolis. Det er et særpreget utgangspunkt for en amerikansk selvbiografi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.